Adventsvindu 9: Mørketidslys og forventning

 

 Det har blitt sagt at jobben vår, og her betyr "vi" oss som er pensjonister, er å holde oss i form, så dagen etter hjemkomsten er jeg i gang. Det er klar himmel og kalde minusgrader, så jeg kan nyte mørketidslyset i fulle drag. 

Mørketidslyset er et fenomen som ikke er lett å forklare for den som ikke har opplevd det. Himmelens eget adventslys er det, mettet av forventning om jul, og om at sola skal snu en gang. Men nå skal det bare nytes. 

Himmelranden er perlemorfarget i nord, men blekere og lysere der den setter fjellene i sør i relieff. Lyset kommer langsomt  i formiddagstimene. Men når klokka har rundet 12.00, blir det raskt "skjømt", som vi sier. Derfor er det best å komme seg ut tidlig. 

Formiddagslyset er den beste medisin mot mørketidsdepresjon! 

Jeg går hjemover mot mørketidslyset i nord, perlemorsranden, i en slags lykkelig ekstase. 

Det er bare så utrolig vakkert, med himmel, fjell og hav. Perlemorslyset berører mine egne perlemorstrender, der han som er, alltid tenner opp bål og innbyr til måltid, og jeg svarer med glede.

Det er lys i mørketid, også når jeg går mot mørkere tider.