Om du hadde blitt født hos oss denne julaften, hadde det kanskje vært i en gapahuk i Kilbotnmarka, for likner den ikke litt på en stall? Her har noen stablet opp ved, og her kunne dere finne ly for været, på den lange vandringen gjennom skogen.
Det skulle være nesten fullmåne denne natta. Vi skulle grynne opp bakkene gjennom skavler av nysnø, og finne fram for å tenne bål, som du og Maria og Josef kunne varme dere ved. Så ville vi koke opp vann, og sette på kaffen. For vi skulle ha med grovbrødskiver og kake i ryggsekken.
Og det skulle være dyr der, for her bor elg og hare, og kanskje en rev eller to? Eller en rein som hadde forvillet seg hit? Den ville være god for Maria å lene seg mot og bli varm...
Så skulle englene ha glitret og sunget over Tjeldsund, til en rungende koral av nordlys, og månen over Blåfjell skulle stråle, rund av glede, mens stjernene danset beskjedent i bakgrunnen.
Så samler de seg, på snøscooter og traktor, og på ski, og til fots - for alle vil se dette underlige, som nå har skjedd der oppe i Gapahuken. Og alle snakker i munnen på hverandre om alt de har sett og hørt denne dagen, om polare lavtrykk og perlemorskyer og englekonsert mellom øyer og fjell.
Så stemmer kirkeklokkene i - fra byen og bygdene og øyene omkring:
-Gloria in Excelsis Deo! Ære være Gud!
Og vi svarer: Fred på jorden!
For også denne julen er det født oss en Frelser, og han som er, har på nytt tatt bolig i våre landskap.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar