Det er tidlig, mørk morgen i advent. Knitring i ovnen. Duften av nytrukket kaffe, og to lys. Jeg har vært hos ei venninne i Sunnfjord i flere dager, og i dag er vi 4 som sitter med kaffekoppen og snakker om lyrikk - før frokost! Det starter med Jakob Sande og "det lyser i stillle grender" og etterhvert er vi innom Tor Jonsson, Olav Aukrust, Hans Børli, med flere, mens samtalen vokser fram. Fantastisk måte å starte en dag i advent på!
En av mine favoritter her er helt klart Arnold Eidslott. Jeg har noen utvalgte diktsamlinger som tas fram når jeg er i humør til det, og hans er blant dem. Noen fortalte at Eidslott hadde sin faste plass fremst i kirken, alltid med papir og blyant klare, om inspirasjonen skulle komme. Og det gjorde den visst ofte! Jeg kaller ham en av våre store diktere, en visjonær og mystiker, som hadde et kall og en Gud - gitt gave. Og var seg det bevisst.
Jeg tar med et lite dikt om forventning, som fulgte meg på Sandom, og som gjestene ofte måtte høre deklamert første kveld på retreat:
Coda
vær stille,
for håpets skyld, vær stille
han som tier bak dørene
vet hva du trenger
vær stille
for stillhet er din føde
og du skal ikke sulte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar