2.søndag i advent, forventningens adventssøndag!
Forventning. Å vente at noen vil være der for deg. Vente at noen vil gjøre noe for deg. Forventning betyr å glede seg. Men det betyr også å åpne seg for å bli såret. For sorg. Skuffelse. Når den forventede går sin vei.
" Gud berre er, han, og han finst ikkje" skriver Jon Fosse, i boka "det andre namnet ".
Og den som "berre er", kan ikke plutselig forsvinne, tenker jeg.
Han er fravær og nærvær. Han er, som det også står i den hellige boka vår.
Det er navnet hans.
Derfor er det er ham jeg kan overføre min forventning til.
Bare ham jeg kan forvente alltid er der for meg.
Han forsvinner ikke, Han som var, er og være skal. Han kommer!
For fraværet er også et væren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar