fredag, desember 10, 2021

Adventsvindu 10: Å stoppe opp i forventning






 Denne "snublesteinen" ligger utenfor Bakeriet i Lom. Der hadde jeg min scones og en chai latte til formiddagsmat når jeg hadde ærender i landsbyen. På vei ut og inn stoppet jeg og så ned et øyeblikk, før jeg gikk videre, oppmuntret av det som står der: 

"Kornet mognar i stille kveldar om dei er borte som såmenn var." (Tor Jonsson - Etter midnatt.)

Det var under Tor Jonsson-jubileet for noen år siden at jeg skikkelig oppdaget ham. Lomsklangen sang "Kven skal eg takke" og "Juni-song til jorda" på nykomponerte melodier, gikk samlet fra Tor Jonssons plass foran kommunehuset, var innom alle snublesteinene, og var med på omvisning og foredrag i huset der han hadde vokst opp. 

Det var da jeg kjøpte hans "Dikt i samling", og den ligger fremdeles laglig til når jeg er i det lunet. 

Her er et advents- dikt(?) fra samlingen, et rebelsk et, som også er aktuelt i dag!

BØN MED KNYTTE HENDER

I denne natta skal verda føde

si framtid eller sitt fall.

Born skal fylle eit rom etter døde

og bu i ein stall.


Det vaker menn i stille grender.

Fødestunda er nær-

Menneske vaker med knytte hender

og blanke sverd.


Avgjerdstimen er inne.

I adventseinsemd står menn og bed

kringom ei fødande kvinne:

Fred - 


La kvinna føde ein son som kan trø

fattigdomsormen under sin hæl, 

ein som kan dela det daglege brød

og frelse vår fattige sjel!



1 kommentar:

Anonym sa...

Takk!