Denne "snublesteinen" ligger utenfor Bakeriet i Lom. Der hadde jeg min scones og en chai latte til formiddagsmat når jeg hadde ærender i landsbyen. På vei ut og inn stoppet jeg og så ned et øyeblikk, før jeg gikk videre, oppmuntret av det som står der:
"Kornet mognar i stille kveldar om dei er borte som såmenn var." (Tor Jonsson - Etter midnatt.)
Det var under Tor Jonsson-jubileet for noen år siden at jeg skikkelig oppdaget ham. Lomsklangen sang "Kven skal eg takke" og "Juni-song til jorda" på nykomponerte melodier, gikk samlet fra Tor Jonssons plass foran kommunehuset, var innom alle snublesteinene, og var med på omvisning og foredrag i huset der han hadde vokst opp.
Det var da jeg kjøpte hans "Dikt i samling", og den ligger fremdeles laglig til når jeg er i det lunet.
Her er et advents- dikt(?) fra samlingen, et rebelsk et, som også er aktuelt i dag!
BØN MED KNYTTE HENDER
I denne natta skal verda føde
si framtid eller sitt fall.
Born skal fylle eit rom etter døde
og bu i ein stall.
Det vaker menn i stille grender.
Fødestunda er nær-
Menneske vaker med knytte hender
og blanke sverd.
Avgjerdstimen er inne.
I adventseinsemd står menn og bed
kringom ei fødande kvinne:
Fred -
La kvinna føde ein son som kan trø
fattigdomsormen under sin hæl,
ein som kan dela det daglege brød
og frelse vår fattige sjel!
1 kommentar:
Takk!
Legg inn en kommentar