Adventsvindu 2: "All in!"

 

Det nærmet seg advent, men motivasjonen til å gå for fullt inn i kirkens juleopplegg, den manglet. Så fikk jeg høytidelig invitasjon til en julefest for utlendinger og engelsktalende japanere i nabobyen. Antrekk: Nasjonaldrakt. Oppgave: Si litt om juletradisjoner i landet ditt. -Vel, det kunne jo være en morsom avveksling, tenkte jeg,  og takket ja.

Det var festpyntet lokale og god mat, og jeg tilbrakte, typisk nok, mye av tiden til å lytte til en student fra et afrikansk land, en som trengte å dele noen frustrasjoner. Vi ble avbrutt av møteleder, som strålende presenterte kveldens høydepunkt. - Åja, her kommer julenissen, tenkte jeg, men tanken ble avbrutt: - og her kommer gavene, båret inn av en vakker julegudinne. - Julegudinne!!! Jeg var lamslått. 

Plutselig så jeg det: Disse vennlige og gjestfrie menneskene feirer jul uten å ha peiling på hvorfor! For dette het hverken vinter-fest eller vintersolverv, nei, de brukte den kristne betegnelsen for jul: Christmas.

Og jeg, jeg var i Japan for å fortelle hvorfor vi feirer Krist-messe, sammen med Kristi kirke der. 

Det ble motivasjonen for å gå " all in " denne desember-måneden, for snart 40 år siden. Og jeg kan love at drivet kom innenfra og at det var glede i det! I menigheten  planla og gjennomførte vi alle jule-markeringene, i hus-grupper og engelsk-klasser, og kirkens hovedfeiringer for barn og voksne. Ikke minst inviterte vi venner, kjente og ukjente, til å komme!  I jula var det lettere enn ellers, dette var noe en hadde hørt om og var nysgjerrig på. Vi fikk dele Jesus med store og små.

Årene i Japan lærte meg å bli glad i jula på en ny måte - som hele menighets-familiens store feiring. Og jeg savner akkurat dette, for eksempel kirkekaffe på 1.juledag. Det hadde vært fint, tenker jeg!  Vi kunne ha tatt med oss litt av julebaksten og delt hva Jesus har gitt hver enkelt av oss akkurat i denne jula, både av sorg og glede. Jeg gir ideen videre!