Mitt første møte med Lucia-tradisjonen skjedde for 40 år siden, samme året som jeg kom til Japan. Det er kanskje derfor jeg husker det så godt? Jeg ble vekket av sang utenfor døra, og der sto svenske misjonærkolleger, datteren deres kledd som Lucia, og sønnen som stjernegutt! De hadde med seg lussekatter og kaffe, så vidt jeg husker. En norsk misjonærkollega og jeg bodde i hver vår etasje i samme blokk, og vi fikk begge besøk den morgenen. Det var veldig overraskende, og omsorgen varmet! Spesielt fordi jeg ikke kjente denne familien så godt, og likevel husket de på meg. Det ga virkelig lys og oppmuntring den første jul i et fremmed land!
Så da jeg kom til Sandom, og var klar for nye advents-tradisjoner, ville jeg prøve meg på lussekatter. Men også der kom nabofamilien meg i forkjøpet, med overraskende Lucia-besøk på kjøkkenet! Seinere har jeg laget lussekatter selv, og resultatet ble ikke så verst! ( Se bildet.) Og ettersom noen andre har tatt bildet, delte jeg dem også med noen.
Så Lucia-feiringen minner meg om å bli inkludert, i et lyst og varmt familie-fellesskap, der det også er barn med. Takk til alle familier som åpner dørene, både til sitt eget hjem. og andres! Enslige ønsker ikke bare å være sammen med likesinnede...
1 kommentar:
Så koselig å lese. Ønsker deg en fin lucia-dag!
Legg inn en kommentar