Forventning - henger den sammen med ikke å ta det etterlengtede på forskudd?
Å ikke spise opp jula før den er der, bokstavelig talt, men rett og slett vente med -
fordi det gir den beste ettersmaken? Julekakedeig smaker ikke like godt som fruktkaka, den som nå ligger og godgjør seg til julaften!
Jeg feira jul på retreat 13 juler etter hverandre. På Sandom tok vi dette med forventning helt ut. Gjestene ankom kvelden før lillejulaften, til stuer og rom pyntet med lilla. I skuffen på rommet deres lå det kvite lys, rød brikke og et rødt hjerte, til å pynte med fra julaftens ettermiddag, hvis de ville.
Etter julegrøt midt på dagen julaften, ble gjestene høflig bedt om å forlate Bakkehuset. Nå skulle det forvandles til julestuer! Ut med lilla, inn med rødt, grønt og kvitt. Jesusbarnet fram fra salgsbodskuffa og opp i krybba med alle omkring. Julestjerner på plass.
Etter grøten ble treet båret inn og satt på plass, og pyntet sammen med gjestene like før klokka på tunet skulle ringe jula inn, med julepyntede gjester og husfolk i ring om den lysende Davidsstjerna i kapellet. Den etterlengtet julekvelden, med julesmak og juleevangelium i ord og toner, avsluttet med midnattsbønn i stillheten.
Slitsomt? Åja, men så meningsfylt å få være med på å legge til rette, i Forventning til ham som er.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar