Vi nærmer oss julaften, eller omvendt! Jeg leser "Vandring mot lyset" av Peter Halldorf, et stykke for hver dag. Nå handlet det om "Å bli stillhet ".
Når jeg tenker tilbake på barndommens julekvelder, er det stillheten jeg husker. Juleevangeliet var lest, julesangene sunget, pakkene pakket opp, og vi hadde spist noe godt. I stua brant lysene,
Men jeg husker best stillheten. Det var som om tida stoppet opp og evigheten brant med klar flamme i rommet. En kveld bortenfor tid og rom.
Jeg kjente det best når jeg hadde gått ned på rommet mitt. Det føltes godt å være i denne stillheten. Jeg ville liksom ikke gi slipp på den. Den var så fylt av nærvær og glede.
Dette var min første opplevelse av den indre stillheten, der Gud er, også uten ord.
Nå kan jeg sette ord på det - .
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar