Jeg møtte min japanske venninne på Gardermoen lørdag, og kom tilbake nå søndag kveld, så det må bli et dobbeltvindu denne gangen. På ytterdøra hang lussekatter som nabojenta hadde bakt og ønska velkommen med røde hjerter!
Dobbeltvinduet skal på et vis åpne seg mot det å føle seg velkommen eller ikke.
Mens jeg sto og venta på flyplassen, var det plutselig noen som klappet meg på skuldra: Det var ikke bare jeg som skulle hente gjester fra Japan! Og sammen med min venninne kom hun som er gift med presten i den menigheten jeg var i, og datteren. Så det ble en ring med klemmer og varme og kjent-prat midt i ankomsthallen, og seinere på kvelden møttes vi til lys og kaffe og julekaker heime hos min norske venninnne og hennes gjester.
Det var som en uventa gave fra Vår Herre, det varma og lyste opp i adventskvelden.
I dag har vi sett på førjulslivet i hovedstaden, og vært på julemarked.
På veg tilbake til stasjonen sier min venninne at hun må på et visst sted, men altså, det skal være et skikkelig sådant! T-bane eller offentlig toalett duger ikke. Rent må det være! Hva gjør vi? Litt motvillig blir jeg med inn på nærmeste hotell, et av sentrums gamle, ærverdige. - Dette er da altfor fint for oss! Vi kan ikke bare gå inn sånn uten videre... Inne sitter det mange og drikker kaffe, og min venninne får lyst til å bestille noe og sette seg ned her. Så kan ingen ha noe imot at vi låner toalettet! Jeg føler meg fremdeles ikke helt vel..
Omsider kommer det noen som tar imot bestilling. Det enkleste er greit, brus og juice. Når jeg kommer tilbake, kommer min venninne med noe som likner et glass vin og sier at det hadde vi da ikke bestilt! Etter endel fram og tilbake kommer det fram at de ikke hadde ananasjuice, men hvorfor i all verden ikke si det med det samme? Så enden på visa ble at vi betalte for brusen og gikk. Jeg var litt ergelig. Et sted med atmosfære, men hvorfor ikke bedre service, og bedre kommunikasjon ? Kanskje vi ikke så ut som to nok fine damer? Var det min venninnes plastpose, som hun holdt et godt tak i for å beskytte seg mot hovedstadens lommetyver, som gjorde utslaget?
Og så stiller jeg spørsmål ved meg selv som ikke føler meg fin nok. Jeg har da vært på mange finere steder i Japan, med mye bedre service, også. Og er vi ikke sønner og døtre av en større Konge enn som så, og kan gå inn med løftet hode hvor som helst?
Godt å komme heim og være venta...
Men uansett, vi koste oss!
