Jeg avslutter bots-uka med mitt eget dikt "medmenneske". Det ble skrevet for mange år siden, og er på sett og vis mitt spesielle "kyrie eleison" -Herre, forbarm deg. Medmenneskelige relasjoner er ikke alltid like lette. Mye kan gå i stykker og i stå, men jeg har det håp og den tro at vi har en som går og plukker opp glass-skårene, for å lage noe vakkert av dem. Og han blør med:
MEDMENNESKE
me trampa i storsko
over dei frosne
markene til kvarandre
me trampa hol
isbitar og glasbrot
sjå
ein stiltrar seg berrføtt
mellom spora
plukkar skåra
Han blør
vil me nokon gong
trø varsamt
berrføtt
innover mot kvarandre?
miskunna deg over oss
Jesus
du som let signing
veksa or sår!
1 kommentar:
Jeg setter veldig pris på tankene dine . Det diktet ditt gir gjenklang i hjertet mitt og det blir en bønn om nåde. Takk skal du ha. hilsen Orlaug
Legg inn en kommentar