I dag er desembermorgenen ekstra mørk. Det blåser, regner og sludder ute. Julerosa måtte få komme inn en tur og lyse opp litt. Jeg kjøpte tre av dem igår, og det ble til at jeg beholdt den siste. Den har stått på verandaen i natt, midt i blåsten, full av knopper. Forventning!
Julerosa, som lyser opp i vintermørket, minner meg om salmen: Det hev ei rose sprunge. I går kveld hadde kammerkoret siste øvelse før den nye kor-pausen. Godt å få synge både denne, Nord-norsk julesalme, og, mot alle odds, Deilig er jorden!
Hjertene på bildet er laget av kimonosilke, eller silke til obi, for de innvidde. Jeg fant det ferdigklipte stoffet i sakene mine på loftet. Hadde helt glemt dem! Nå er de bundet sammen, to og to, og skal minne meg og andre om Guds kjærlighet, og fellesskapet, også midt i den kalde vinter, ved mørke midnattstid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar