Vindu 16: En ny adventsgjest

Har du studert på hvorfor noen mennesker opplever at det er bare i kirka de blir behandla som vanlige mennesker?
Dette utsagnet harmonerer kanskje ikke med det du har hørt og sett i norske media.
Det kom en gjest som også hadde hørt rykter om kirka.
Jeg var i ferd med å lese formiddagssalmen før lunsj da ei bildør slo igjen utenfor, og jeg gikk ut i gangen for å ta imot. Døra gikk opp, og en høy, velkledd ung mann steg inn. Jeg så visst mer forbauset ut enn han var over å se en utlending, for jeg hadde venta Kawamura med julekrybbefigurene til neste dag.
- Kan jeg få komme inn og høre litt, spør han høflig. -Selvfølgelig, værsågod! Jeg viser ham inn i kirkesalen og spør om ikke damen også vil komme inn.-Nei, det er min mor, sier han. Det er visst bare han som har ærend .
Vi presenterer oss, og nølende kommer han fram med det. Han vil vite hva kirka er for noe, og hva vi gjør. Ei livskrise har fått ham til å begynne å lete etter noe å støtte seg til, og nå har han sett seg ut 2-3 kirker han vil oppsøke for å se om han skal begynne å gå der. Han har en kamerat som har fortalt ham om den lutherske kirka. Han har aldri vært i ei kirke selv, eller lest i Bibelen. Han har ingen.
-Buddhismen lærer at vi må bli sterke selv og streve med egne krefter. Jeg har hørt at kirka tar imot svake mennesker. Stemmer det?
Jeg holder pusten et sekund før jeg diplomatisk sier at kirken, eller Gud, tar imot både svake og sterke, for ingen er så sterke at de klarer seg selv hele tida.
-Ja, det var det jeg visste! Han nesten avbryter meg triumferende. -Det er annerledes enn i buddhismen! Han har gått på buddhistisk videregående skole og vet vel hva han snakker om.
-Det beste er om du kommer på søndag og ser selv, sier jeg, og med et Nytestamente, juletraktat og juleprogram i hendene, bukker han seg ut døra og tilbake til sin mor i bilen, med et halvveis løfte om å komme igjen til gudstjenesten.
Jeg bommet først på alderen hans. Til tross for at mor er med i bilen, har han kone og barn.
Vår Herre bruker mange livskriser når Han vil ha kontakt med noen. Jeg funderer på dette mens jeg pakker inn kalendere til barnejulefesten.