10.vindu: Praise Him in Japan

De neste pepperkakehjertene går til disse jentene: Gospelkoret PHJ.
dirigenten (Kanematsu Hiroko, i midten) velger å øve inn "Lord, I lift your name up high", på engelsk og japansk, for den passer så fint til jul. Den beskriver jo hensikten med at Jesus kom, sier hun. Der røk min tradisjonelle oppfatning av julesanger, men det blir en aha-opplevelse for meg, jeg ser poenget!
Etterpå er det min tur til å ha andakten, og for å understreke ordene deler jeg ut hjerter med pynt og rød sløyfe. Jeg viser bilde av krybba og forteller at i jula åpnet Gud hjertet sitt og avslører at Han elsker oss. Og jeg forteller med mine ord og Bibelens ord hvem Jesus er og hva Han kom for å gjøre. "Gud utfordrer deg også til å si : Takk, jeg elsker deg også, avslutter jeg, og de følger med. Den nye sperrer øynene opp når hun hører at "Gud er glad i deg, han liker deg!" Slike øyeblikk er dyrebare også for formidleren.
Når jeg prøver å oversette det jeg sa til norsk, føler jeg at ordene kanskje ikke tar tak i deg lenger. De kjennes utvaskede. ( Eller er det vi som er det?) Kan vi si det med nye ord og bilder? Skal vi forsøke? Tenn det andre adventslyset mens du leser sakte:

Gud har lagt sitt hjerte
åpent og sårbart
i ei krybbe foran den elskede:
- Vil hun ta imot meg?
-Vil han avvise meg?
Guds hjerte er sårbart som et lite barn,
et nyfødt barn.
Et lite pust i verden er den allmektiges sårbarhet.
I sårbarheten er Gud.
Guds hjerte er åpent,
og Barnet er Ordet:

-Jeg elsker deg
gjennom evigheters evighet.

Guds hjerte blør,
Guds hjerte venter på den elskedes svar.

Den klare Morgenstjerne brast ved daggry.
I lysskjæret kviler Gud.

Praise Him in Japan, and Norway!