Gjester

Jeg jobber med løpesedler til julearrangementene, men ikke alle gjester er like velkomne. Det fikk han erfare som kom i går ettermiddag. Han fikk en skikkelig skjennepreken. -Du er ennå ung. Skaff deg en jobb og gå ikke rundt og tigg om penger i kirkene! Jeg var skikkelig sinna. Så sinna at det ikke kjentes godt. Jeg måtte kjenne etter hvorfor: Kanskje var jeg redd, rett og slett. Jeg er på den ene siden for snill og vet at jeg har vanskelig for å si nei. Dessuten er jeg som regel helt alene i kirka om dagene, med ulåst dør. Så jeg bare ønsket at han skulle komme seg ut fortest mulig. Han har vært her flere ganger, og via mail fra presten i baptistkirken vet jeg at han virkelig roterer mellom kirkene, selv om han nekta for det da jeg konfronterte ham. Jeg er ikke så tøff som de strenge kvinnelige misjonærene jeg husker fra min barndom!
Om kvelden hadde jeg hyggeligere gjester: Min venninne og hennes datter Erina, som hjalp meg med å bake kokusmakroner, og å smake på dem.
Du lurer kanskje på hvorfor vi er et hestehode foran med juleforberedelsene?
Kransen er på plass over kirkedøra, juletreet står på ei side av alteret, og adventsstaken på den andre. Det er ei herlig blanding av advent og jul. I dag skal treet pyntes, den store plakaten skal på plass ute i hagen, og jeg skal lage min private adventskrans sammen med noen i kirka. Du skjønner , i Japan er det ikke romjul, bare nyttårsfeiring-forberedelser. Så jeg griper med begge hender om jula mens jeg kan og gir meg lov til å spille jule-cd-er allerede fra imorgen!
26. desember er bare minnet om butikkenes juleutstillinger tilbake.
Så skal jeg sette ut skiltet jeg holdt på å lage igår da min uønskede gjest kom. Der står det: Kirka er åpen, bare kom inn!!! ( Det er så kaldt at jeg ønsker å lukke utgangsdøra, men vi har ikke ringeklokke.)