Første vindu

Den første desembersola siver inn gjennom vinduet. Vi er igang.
På juleverkstedet i kirka bakte vi serinakaker og berlinerkranser, og laga kranser av ting vi hadde funnet ute i naturen. Vi var ikke mange, men barna i kirka kom, og fikk en god opplevelse der. I kjøleskapet står fruktkakene vi bakte sammen, og skal godgjøre seg noen uker. Mens de stekte, forberedte vi barnas julefest.
Hvorfor all denne aktiviteten i tidlig advent?
Jeg tenker av og til på et adventsminne fra min tidligere periode i denne menigheten. Det er vel omtrent 20 år siden. Jeg var på en julefest der utlendinger fra ulike land var blitt invitert, og alle bidro med litt fra sitt land, jeg i bunad. Det var julemusikk, julepynt og god mat, og jeg hadde en interessant samtale med en student fra Ghana. Det var en artig fest, helt til avslutningen kom: Lysene og musikken ble dempet, og konferansieren tok mikrofonen: Som høydepunktet i denne festen vil nå ei vakker gudinne komme med gaver til alle.... Mens han snakket kom ei jente dandert i et eller annet inn på scenen fulgt av en mann med en sekk . Jeg har aldri blitt så sjokkert i mitt liv, og sjokket gikk helt inn til hjerterøttene: Dette ser ut som jul, men disse menneskene har ikke peiling på hva de driver med! Og jeg skjønte i et glimt at det også gjaldt de fleste som jeg hadde rundt meg til daglig, de som gjorde sine juleinnkjøp i julepyntede supermarked mens Silent Night og Jingle Bells strømmet ut over høytalere . Før denne festen hadde jeg ikke vært så motivert for juleforberedelsene. Men denne opplevelsen var det jeg trengte for å komme igang med iver og glede: Jeg må være med å fortelle hva jula er! Dette er mange år siden, og de ytre juletingene har bare blitt mer synlige. Men hvor mange vet hva jula er? Derfor er menigheten igang. Vi vil være med og vise hva jul er, på vår måte, og i vår målestokk! Så følg med!