Det var godt jeg fikk opp den plakaten . I går var det ei som lukket opp kirkas dør for første gang. Hun flytta til nabolaget for et år siden, så korset, men kom ikke lenger enn til vegen foran kirka. -Jeg er ensom og trenger venner, jeg trenger å støtte meg til Gud, og jeg vil tjene Ham, sa hun.
Det er fascinerende når noen ber med ord for første gang! I Japan har jeg lært at vi kan utfordre nær sagt hvem som helst til å be høyt, temmelig frimodig, men de tar som regel utfordringa.
Hun kom mens Nanao(på bildet) og jeg drakk kaffe etter å ha laget hver vår adventskrans. Nanao er døv, og snakker utydelig, men hun skrev uoppfordret ned vitnesbyrdet sitt på en lapp og ønsket henne velkommen til kirken.
Vil hun komme til gudstjenesten idag, som hun sa?
Hun fikk med seg et Nytestamente da hun gikk. Jeg tenner det første adventslyset med ei bønn for henne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar