Palmelørdag

Det er palmelørdag, men det er ikke mye som minner om det her. Her er det en lørdag i vårferien, og det kryr av barn og foreldre i byen, i parker, i restaurantkø og gågater. Der var forresten min venn "tiggermunken" på plass igjen! Og se, kirsebærblomstene i shintotempelet har kommet et hakk videre!
Det er ikke så ofte jeg går rundt i byen, men når jeg har gjester, nytter jeg høvet til det! En av attraksjonene er kumlokkene med sine flotte dekorasjoner. Dette er en kopi av et berømt trykk. Yokkaichi var en av stasjonene på den gamle vegen mellom Tokyo og Kyoto, nå kjent som rute 1, og en kunstner laget trykk med motiv fra hver stasjon. Dette bildet forteller litt om været her, og det har ikke forandra seg!
Det er vår, og ungdommen svermer!
Disse to i gågata måtte jeg bare ha bilde av. Og det var visst ikke bare jeg som kikket på dem! Gågatene er forresten ikke hva de engang var. Nå shopper folk i store kjøpesentre der de kan parkere bilen og gå under tak. Der kan de både handle og spise og treffe kjente. Så mange av butikkene her stiller med gardinene nede.
Nabolaget samles i kirka en gang i året, siste lørdag i mars, som altså var palmelørdag i år.Nabolaget er organisert i ei slags naboforening, med en leder. Det er ikke så lett å forklare hva de gjør, men de samler ihvertfall inn en kontingent. Den brukes blant annet til å bestille et måltid for denne kvelden. Maten kommer porsjonert i esker, og det var med et plaststykke til å bære med seg hjem det en ikke spiste opp. Alle eskene ble stående urørte! Jeg var veldig forbauset første gang jeg opplevde dette. Var vi ikke kommet sammen for å spise og hygge oss? Jeg serverte te, og den drakk de, men praten gikk over innpakkede esker. Foranledningen er at det skal velges eller utpekes ny leder hvert år fra april. Det er mye positivt ved å skape et slikt nettverk av naboene, og det kommer jevnlig informasjonstavler som leveres fra hus til hus. De samarbeider om søppelsortering og å stelle langs veier og grøfter i nabolaget. Nettverket gir tilhørighet og trygghet i lokalsamfunnet.
Og siden 12 stykker, en for hver husstand, er litt mange å invitere hjem til seg, låner de altså kirka.
Men et blikk på bildet viser at de fleste er oppe i årene. Det virker som om de unge ikke er like ivrige etter å holde på de gamle tradisjonene.
Og gode ordninger kan misbrukes:
Jeg har hørt at dette nettverket ble brukt for å oppspore og angi kristne i den perioden kristendommen var forbudt her i landet.
Og kanskje kan vi her finne en av grunnene til at japanere så nødig vil skille seg ut fra de andre?- Storebror ser deg, og han er ikke langt borte, han er i nabohuset!
Men de syntes det var trist da jeg fortalte at jeg skulle reise heim i juni, og stilte villige opp til fotografering så jeg skulle få et minne om naboforeninga.
Og så var jo middagen for den dagen reddet! Med esker sirlig innpakket på armen forsvant de i mørket for å kose seg med maten i sin egen stue. Og det smakte godt!