Her er etpar av de yngste deltakerne. Izumi er også fra den yngste menigheten, Kawage,og det var første gang de kunne stille med ordentlig delegat. De dannet nemlig menighetsråd i fjor!Izumi hadde en fin presentasjon av sin menighet.
Ruth Kari var vel også på årsmøtet for første gang, men uten stemmerett. Ruth Kari og Knut Ola ble presentert for forsamlingen, som slik kunne glede seg over et par ikke-resirkulerte misjonærer!
Sakata fra Izumisano tygger på blyanten over årets budsjett. Det gikk også greit igjennom.Han representerer en av de små menighetene, som ikke har hatt fastboende prest på flere år.
Han kunne fortelle at kirkens kors i gamle dager hadde ledet skip inn til trygg havn. -La ikke lyset forsvinne fra Izumisano, ba han.
Sakata jobber på bykontoret( hvis han ikke har blitt pensjonist nå?) I fritida spiller han okarina, bl.a. og har gjerne konserter både ute og inne. En fargerik person blant alle slips og rundsnipper!
Jeg var hjemme igjen omtrent halv sju, før det hadde blitt skikkelig mørkt. Det er rart at det var det siste årsmøtet. Og jeg sitter igjen med en følelse av lettelse og oppreisning over at kirken endelig har oppdaget og gjort noe med det som gjorde hverdagen og tjenesten vanskelig for meg for nesten 10 år siden. Selv om det var en dyrekjøpt lærdom. Tenk om de hadde tatt det jeg sa den gangen, alvorlig, tenker jeg. Men det hender at det tar tid før vi ser lyset.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar