Noen kan spise sitt daglige brød, eller sin daglige fisk, hver dag. Her i Japan trenger du ikke sulte når du går tur på kjente steder, som der det er plommetrær i blomst. Du kan få stekte riskaker med bønnemasse, andre kaker med bønnemasse, runde kaker med blekksprut og som her: fisk! Det er selvsagt ikke gratis, bortsett fra smaksprøver og grønn te.I Norge bruker vi fastebøsser. ( I allefall brukte vi det før?) Jeg har tatt skikken med meg, og har ei bøsse for den japanske avdelingen for "Food for the Hungry" stående på kontoret, og i resepsjonen i kirka. Den blir nesten daglig matet med mynter: 1 yen, 5 yen og 10 yen. En japansk evangelist som jeg hørte om, hadde ikke så mye penger å gi, men så inngikk hun en avtale med Vår Herre om at han, det vil si: de fattige, skulle ha alle 1 yen- og 5 yen-myntene hun etterhvert fikk tilbake når hun handlet. Det blir sagt at for 5 yen kan et barn i den tredje verden spise seg mett, så denne vesle mynten som vi nesten overser, kan redde liv! ( Jeg må tilføye at denne damen sikkert ga tiende til sin menighet også, og hun hørte ikke til i Kinkikirken, for de lønner nok sine arbeidere litt bedre nå.)
Både jeg og de to jeg ber sammen med om torsdagene, syntes at dette var en glimrende ide, og et eksempel til etterfølgelse. Jeg hadde bøssene framme i advent, og fant dem fram igjen nå til faste, og gleder meg til å kunne sende vårt bidrag etterhvert.
Kinkikirken har jo ikke noe tilsvarende arbeid, og mange av menighetene har kontakt med denne organisasjonen, som har en kristen profil og driver både nødhjelp og utviklingsarbeid. Så da setter jeg fram bøssene med god samvittighet. Vi kan godt dele fisk og brød, vi også.
Får du ikke lyst til å smake, forresten?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar