Når menigheter hjelper hverandre

Søndag hadde menigheten besøk av Hagino-san fra Kawage menighet. Jeg hadde valgt tema "Smågrupper i menigheten", og sa først litt om dette generelt, og min egen erfaring. Så fikk Hagino-san ordet, og hun kunne fortelle engasjert om hvordan hun hadde opplevd å være med i ei slik gruppe i Kawage. Der har hun fått mat for sitt kristenliv, og hun fortalte at Herren har brukt denne gruppa slik at hun har kunnet bli bevart og vokse som kristen. Hver måned kommer hun til oss for å undervise i Hardangersøm, men dette var første gangen vi fikk høre vitnesbyrdet hennes. Det er fint når menigheter kan oppmuntre hverandre!

Etter gudstjenesten vanket det te og noe å bite i: Ei av damene hadde tatt med "konyaku" til alle sammen. Typisk nok var hun mest opptatt av om jeg kunne spise dette eller ikke, og hun hadde gledet seg til å se fjeset mitt! Men jeg måtte nok skuffe henne der, for jeg spiste med stort velbehag. ( Konyaku er en slags seig, hard, geleaktig grå ting som er laget av en type rot. Den smaker ingenting, men denne var tilsatt smak, og kom i tynne skiver, så den var lett å spise. Men den er sunn, og så absolutt fastetidsmat!)
Jeg hadde håpet at noen ville komme på fellesskapsmøtet etter gudstjenesten. Det er en type smågruppe jeg har prøvd å starte. Som regel er vi bare to, men hun kom ikke. Så det er ikke lett å få til i praksis. Det beste er nok, som i Kawage, om det kan være slike grupper helt fra starten av menigheten.
Men jeg fikk nyttet ettermiddagen bra likevel: Ei av våre eldre hadde falt og slått seg så kraftig at hun var innlagt på sykehus dagen før. Så jeg kjørte til nabobyen og fant omsider sykehuset. Ansiktsuttrykkene da hun og mannen fikk se meg, reddet dagen! De visste ikke at jeg visste. Jeg hadde tenkt å besøke henne uansett, så jeg ringte lørdag. Da var det sønnen som tok telefonen og fortalte om mora. Men denne telefonen hadde de to på sykehuset ikke visst noe om. Så da ble det ei lita gruppe likevel, selv om den ene lå i senga med forslått fot og ansikt!
Jeg kjørte hjem i vind og snøbyger, for vinteren kunne ikke gi seg med dette!