En søndag i faste forts.

Etter gudstjenesten, men alle fortsatt sitter på plassene sine, er det kunngjøringer. Det er tradisjon at en fra menighetsrådet skal komme med kunngjøringene. Slik blir de synlige for menigheten. Yamamoto ble valgt inn i menighetsrådet for første gang i januar. Han tar oppgaven med stort alvor. I dag kom han på sykkel. Det er tilsammen over 3 mils veg.
På hjemvegen stakk han innom til Aruga-san som fremdeles er på sykehuset, men blir utskrevet i morgen. Han var hjemme litt før sju!
Hele familien er medlemmer her.




Det var Kawamura-sans tur til å være kirkevert, eller sitte i resepsjonen, som vi sier. Her får de som kommer Bibel, salmebok, liturgi, program, traktater og andre løpesedler. I dag var også kirkens månedskalender til utdeling.
Kawamura-san er mangeårig medlem i menighetsrådet, og hun har en viktig posisjon som kasserer, samtidig som hun er leder.
Så er hun den eneste kristne i sin familie, sikkert også en tøff posisjon!









Fru Hasegawa hadde plukket de sure, syltede plommene jeg hadde med til henne fra Tsukigase, inn i kokt ris og tang og tare. Sammen med rykende varm suppe med tare og "griseører" ble det et festmåltid. Hun lager et enkelt måltid to ganger i måneden. Det er hun vant til fra sin lange tjeneste i andre menigheter.
Mannen var i Osaka idag, han preker og forretter nattverd i ei menighet som ikke har prest.








Folk spiser, prater og koser seg, samtidig som de kanskje uttrykker at dette er nå for galt. Det er nemlig ingen andre som har kapasitet til å ta med mat til alle.
Noen hadde med sjokolade også. Det er vanlig å ta med noe hvis en har vært på tur, eller om en har fått mer enn en trenger selv.
Neste gang er det Mizoguchi-san, nærmest, som skal lede gudstjenesten. Hun er blind, og passer alltid på å få salmer, tekst og tema søndagen før. Hun skriver med blindeskrift mens jeg leser. Det har hendt at kommunikasjonen har svikta, og det har blitt rare tema!


Til slutt et bilde av menighetsrådet! Vi hadde møte fra ett til nesten tre, og snakket blant annet om hva menigheten gjør når jeg reiser. Neste måned skal vi ha menighetsmøte og snakke om det.
Han til venstre er nummer tre i rådet, Ito-san. Hvis noen er en trofast kirkegjenger, er det han. Og han setter seg alltid ned som kirkevert hvis det ikke er noen andre, selv om han ikke har tur.
Han bor hos foreldrene, som er kristne, og aktive i en av de reformerte menighetene i byen.
Presten heter Hiroyuki Suda, og han kommer til å fortsette som ansvarlig prest fra sommeren også.
Min dag i kirken slutta med et besøk på sykehuset i nærheten, og så kunne jeg endelig sette nesen hjemover, til min venninnes 17-årige datter som har overnatta her siden fredag. Foreldrene har vært og ordna leiligheten til sønnen, som har kommet inn på et universitet på Shikoku. Hun var på ungdomssamling i Kikyogaoka i går, og kom tilbake like før midnatt, så hun sov da jeg gikk til kirka klokka 9 i morges, og har måttet stelle seg selv her idag.
Så er jeg endelig alene, jeg som ofte klager over at jeg er ensom!- og kan lade opp til ei ny uke.
Vi snakkes på tirsdag!