På prestemøte

I adventskalenderen hadde jeg ei luke fra det månedtlige økumeniske prestemøtet i Yokkaichi. Denne gangen var vi så mange at jeg nytta høvet til å få tatt et bilde.
Her er baptistkirken, den reformerte kirke og den presbyterianske kirke, og to ulike pinsekirker representert. Stedet er kirken til Assemblies of God, som ligger i sentrum av byen, og kaller seg for Community Church. De driver både engelskundervisning og gospelkor for å nå ut i nabolaget, og det er et ungt par som deler på ansvaret for menigheten. Begge to er prester.
På disse møtene går ledelse og andakt på omgang. ( Av en eller annen grunn har det aldri blitt min tur, men jeg sørger ikke over det. Jeg føler meg inkludert likevel. Den koreanske misjonæren er også fritatt fra dette ansvaret pga språket.) Så deler vi bønneemner, både personlige, og slikt som har med arbeidet å gjøre. Til å begynne med syntes jeg det var uvant å skulle be i kor. Alle ber nemlig høyt samlet etter hvert innlegg. Men så slipper en å tenke på om bønneordene er fine eller ikke, for de høres knapt av naboen likevel!
I dag ble det vedtatt å arrangere morgenbønnemøte i en av parkene 1.påskedag i år også. Det er en nydelig skikk å samles slik under kirsebærtrærne for å feire felles påske, høre påskebudskapet, synge lovsanger, og be. Noen menigheter arrangerer slike bønnemøter med påfølgende frokost i sin egen kirke, mens andre samles i en av byens parker. Der har vi utsyn over byen og havna, og selskap av forbausede joggere og turgåere. Og hvis det skulle bli regn, er det tak over også. Det planlegges også felles morgenbønn hver morgen fra Kristi Himmelfartsdag til pinse!
Disse månedtlige møtene er viktige for å bygge fellesskap og enhet mellom menighetene i byen. Etpar av prestene arbeider ute på landet. En av dem, som jobber i begravelsesbyrå samtidig som han bygger menighet, er i ferd med å starte barnehage. De ber om 10 barn! Dette var et av bønneemnene, og det er spennende å følge med hvordan det går.