Og endel utlendinger har det bedre enn andre

Jeg kommer med et bilde av fastebøssa vår, men det jeg vil fortelle, er at også her i Japan er det noen som ikke har det så godt som andre.
Jeg fikk en telefon fra Alicia. Hun ringer ofte opp og ber meg ringe tilbake. Det koster å ringe fra mobiltelefon.
Alicia er fra Brasil, men slekten stammer fra Japan. Hun føler seg ikke som japaner, og blir ikke behandlet som det. Aller helst ville hun ha bodd i Brasil, men hun får ikke arbeid der, sier hun. I Japan møtte hun også mannen sin. Han er fra Peru, og for tida er de atskilt av Stillehavet. Mannen venter på visum. En feil i de utfylte papirene gjør at det tar sin tid.
Mens hun venter lever Alicia en omflakkende tilværelse.
Jeg ble kjent med henne på grunn av at hun ringte til kirken. Hun ba om å få komme. Du skulle sett ansiktet hennes da hun ble tatt imot av en utlending! Jeg snakker bedre japansk enn henne, på tross av hennes bakgrunn, og hun hadde trodd hun snakket med en japaner i telefonen.
Over en kopp te fortalte hun litt om seg selv. Hun ville at jeg skulle be for henne: Om arbeid, og om leilighet. Akkurat da bodde hun på et rom i et slags internat som byrået hun er knyttet til, eier. Det bodde to utenlandske menn der, og de måtte gjennom hennes soverom for å komme til sine egne rom. Hun kan få arbeid på butikker, lager osv. Det finnes nok mye arbeid de gjerne overlater til utlendinger.
Seinere ringte hun plutselig fra Kobe, så fra Osaka, og nå fra Shizuoka.
Det er som regel det samme: Be om at jeg må få arbeid igjen. Så ber jeg litt i telefonen, og viser litt medfølelse. Det er alt jeg kan gjøre.
Men de korte møtene med Alicia forteller meg på nytt og på nytt at jeg er priviligert. Det hender jeg tenker på henne når jeg jobber med våre MAF-saker, og lurer på hva jeg egentlig holder på med!
Alicia er ikke alene om å være en utlending som ikke er så priviligert. I Yokkaichi er det et boligområde med blokker som er bebodd av innflyttere fra Brasil og andre land i Sør-Amerika. På butikkene i hele byen lyser et lite skilt mot deg på mange språk, engelsk, portugisisk, spansk, koreansk og kinesisk: Vi kan dessverre ikke veksle penger her. Disse utlendingene har ord på seg for å ikke kaste søppelet på skikkelig vis, de har mange gjester, og de bråker. Derfor har det blitt vanskelig for utlendinger når vi vil leie rom. Jeg var heldig, det var den direkte telefonkontakten med kontoret i Osaka som gjorde det!
Det hender at jeg blir advart mot å gå i dette strøket om kvelden. Det bor jo så mange utlendinger der! Da må jeg forsiktig skyte inn at jeg faktisk også er utlending. Men nei, de mente ikke slike som meg.
Heldigvis er det mange som ikke har slike holdninger også, mange som ser mennesket og ikke utlendingen.
En annen sak er at mange av innflytterne fra Sør-Amerika er kristne, og kirkene deres skyter opp rundt omkring. Og det er jo ganske spennende!