I går kom det enda et brev fra andre siden av jorda. Det var fra den første presten jeg fikk arbeide sammen med i Japan. Han og familien tok meg inn i felleskapet og lot meg få se mer av den japanske verdenen - og kirka. Det samme gjorde de da foreldrene mine, og broren min, kom på besøk.
Vi ble kjent i 1983, og utveksler fremdeles julekort. Han er kunstner, og jeg har et utvalg av akvarellene hans hengende. Nå hadde tegnene han skrev, blitt litt vaklende og skjelvende. Det var vemodig å se. Han var stolt av sine vakre tegn. Nå var det kona som hadde skrevet mesteparten av brevet.
Jeg møtte dem sist da jeg var i Japan for 7 år siden. De hører ikke med til dem som lyktes i kirkesamfunnet. Der ble det slutt. Men varmen og vennskapet varer. Trosfellesskapet er der.
Det er rart å tenke bakover. På forhånd kan vi ikke si hvem som kommer til å bli en del av livet vårt, og være fyrlykter langs veien.
Takk for dem!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar