Å stoppe opp ved lyset. Det er det jeg gjør nå om dagen. Om morgenen trekker jeg godstolen fram midt på stuegolvet, vendt mot vinduet, for å få med meg alt fra den første lysningen av dag. Jeg har morgenbønn med strålende utsikt!
I går gikk jeg opp bakkene bak huset for å ta bilder av lyset. Å få være i denne magiske formiddagsbelysningen. Men det er ikke lett å fange den inn med kameraet.
Jeg ble stående og se utover de frosne markene der naboens sauer beitet tidligere i høst. Det var her vi gikk opp og ned til fjellet i gamle dager. Nå går hovedveien her. Det er heldigvis mulig å krysse både over og under den for å komme seg ut i marka. Og jeg er glad for at alle som skal til og fra sentrum ikke kjører rett forbi huset vårt lenger. Bilene brøler ut og inn av tunellen rett under meg. Det er litt glatt, så jeg angrer på at jeg ikke tok med meg staver eller brodder.
Markene under meg ligger og hviler i adventslyset. De er frosne. Brakk mark er av og til frossen.
Det står og går jeg og funderer på videre. -Hva kan skje med frossen mark?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar