Det er kanskje slik at et stille rom ikke skaper seg selv. Noen må ta initiativet, noen må rydde plass i almanakkene. Mens andre, sånn som jeg, jobber bak kulissene for at gjestene skal få et stille rom å hvile i. Og da tenker jeg ikke bare på å re senger og sette fram lys og blomster!
Noen har kalt retreat "en rolig greie"! Vel, de kan ikke ha vært lenge bak kjøkkendøra!
Mens andre har uttalt at vi i husfolket virker så rolige når vi kommer til kapellet på stille andakt, selv om vi sikkert kommer rett fra middagsoppvasken. For min egen del kjennes det bare deilig å forlate det travle og tre inn i det stille, under retreaten er disse andaktene min beste hvile, en hvile som ikke er søvn, men likevel gir nye krefter.
Det ble ingen overnatting eller lang retreat for menighetsrådet i Lom, men kanskje fikk de med seg en smak av stillhet. Ihvertfall av fiskesuppe med karri, fulgt av hvitost og flatbrød! Det heter forresten "hardbrød" her! Da kan du vel gjette hva "mjukbrød" er? Logisk, ikke sant?
Spisestua som var kontor igår, var pynta med adventskrans og lilla løper på hvitskurt bord, og adventstreet(!) stod og lyste opp ved klokketårnet på tunet. Varme på peisen og lilla kubbelys i peisestua tok imot gjestene. Etter middag og omvisning i Stillhetens hus (overnattingshuset)trådte vi inn i det stille rommet, kapellet, til ei enkel tidebønn.
Så ble de overlatt til seg selv og sakene. Kaffebordet var selvbetjening.
En lang dag, men det er meningsfylt når rommene fylles med gjester. Velkommen tilbake!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar