I kveld har kvikksølvet på gradestokken utenfor kjøkkenvinduet krøpet ned til minus 15 grader. Og de sier at dette bare er begynnelsen! Jeg undrer meg stadig over at tømmerstua klarer å holde varmen inne selv om det er så kaldt ute. I Japan forsvant varmen inne med det samme du hadde slått av ovnen, men slik er det tydeligvis ikke her. Jeg koser meg med å fyre i jøtulovnen hver dag, og veden skaffer vi selv.Når du ser på bildet over, og sammenlikner det med tidligere bilder i denne kalenderen, tror du kanskje at dagen på Sandom bare består av pauser, men det er ingen pauser uten arbeid i mellom. Halv tolv er det tid for formiddagsmat (matpakke). Fra Stillhetens Hus tvers over tunet, og fra kontoret oppå loftet, eller fra vaskekjelleren, kommer vi sigende for en pause med adventslys og te i kjøkkenet. Julepynten står klar til bruk på benkene bak. Klokka tolv er det tid for middagsbønn rundt bordet, og den daglige sangøvelsen. Vi har begynt på det nye heftet med Taize-sanger og synger oss bakover i det. Etter noen runder blir det trestemt, og vi kan prøve oss på neste.
Nå har endelig alle rommene i Stillhetens Hus blitt adventskledte. Så legger vi kvite lys og røde brikker i skrivebordsskuffa slik at gjestene selv kan bytte på julaften, hvis de vil.
Det blir kanskje fullt til jul også. Men Herren har hørt bønnene om nok husfolk, så nå er vi klare. I alle fall er Han det!
Snart er handlelista det også. Reklameavisen blir studert nøye hver uke: - Kommer ikke ribbe på tilbud snart, tro?
David og Maria, altså, to av rommene, skal også få nye gardiner og oppheng til jul. Ja, det er nok å henge fingrene i! Men altså, pauser må til, for å gripe dagen og være i advent.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar