Retreat med utsikt over Kobe

Diakonissehuset Betel i Kobe har vært de norske misjonærenes faste retreatsted i flere år. På toppen av den 4 etasjes bygningen er kapellet der vi har våre morgen-og kveldsbønner, og det er åpent for bønn og meditasjon hele dagen. Vi har med blomster og dekorasjoner til alteret selv, og får også lov til å sette opp bønnestasjoner som vi vil rundt omkring. Temaet i år var "Herren velsigne deg!" og de to stedene i Lukasevangeliet der det står at Jesus velsignet noe/noen, var i fokus. Ringer det ei bjelle nå?
Vi har stillhet inne, men like utenfor suser togene mellom Kobe og Osaka forbi. Nærmeste nabo er en stor, buddhistisk gravplass. Men vi har utsikt mot Rokkofjellene, som vi også både kjørte og gikk i!
Søster Hirotani til høyre er vår kontakt på Betel. Det er ei myndig dame, som ofte lyser opp i et stort smil! Den yngre diakonissen ved siden av henne, har bakgrunn fra Kinkikirken. De har sitt bofellesskap med egne rom i 3.etasje. Søstrene har sin tjeneste i lutherske menigheter rundt omkring på søndagene, og Betel er åpent for grupper som vil overnatte, eller bare ha møter. De tjener nabolaget ved å invitere til engelskundervisning bl.a.
Det er søstrene og andre ansatte som lager maten og ordner det praktiske på retreatene. De vet ikke det beste de skal gjøre for oss, og de leier ut stedet til en pris godt under den de vanligvis tar.

Men kjærlighetsmåltidet mandag kveld er laget etter godt, gammelt Sandom-mønster tilpasset de mulighetene vi har her. Det vil si, brød med pålegg, og fruktte til drikke. Mens gjestene leser åndelige bøker, koser husfolket seg med å dekke bordet. Duker, staker og servietter er medbrakt. Nattverdssettet i keramikk har Rokko kirke vennligst stilt til disposisjon, og nattverdsbrødet er selvkomponert og hjemmebakt! Så får vi lov til å åpne alle skapene på Betel, som rommer de mest utsøkte kaffe-og te-serviser. Søstrene lever nok enkelt selv, men stedet byr på det beste! Her har vi så stille måltid med musikk, bibelsamtale, og nattverd rundt bordet, før avslutning i kapellet, og ofuro!( Japansk bad) Dette badet er ei stor utfordring på en retreat som i utgangspunktet er taus, for vi bader jo sammen, altså menn og kvinner for seg.

Endelig, etter lunsj tirsdag, får vi lov til å snakke fritt! Men da er det liksom ikke så lett å komme igang... Og som en sa etterpå: Å komme hjem igjen var som en "reentry"!

Vi var norske misjonærer fra NLM, Frikirken og NMS, og to japanske kristne kvinner, en fra Kinkikirken, og en fra den katolske kirke. Her var det både internasjonalt og økumenisk, men hovedspråket var norsk. Liturgi og meditasjonsark var på begge språk.