Et rom for kunst

Fra imorgen braker det løs med utstilling av sumie-bilder. Det er alle elevene til læreren vår som stiller ut. Siden jeg skal reise hjem til sommeren, er denne utstillinga nesten til ære for meg, og jeg har fått stille ut 6 bilder, alle jeg har klart å montere. Det er litt flaut, for jeg er langt fra den flinkeste i klassen, men jeg får liksom mest oppmerksomhet.
Her står jeg foran bildene mine.

Det var vi selv som møtte opp for å henge dem opp. Stedet er et lite galleri ute på landet, bygget i gammel, japansk stil, og vi må også ta hver vår tørn med å være tilstede i løpet av de 13 dagene

utstillinga varer. Den er åpen fra 1o til 16 alle dager unntatt mandag.
Da vi var ferdige, kom en journalist fra lokalavisen "Ise shinbun", og intervjuet oss og tok bilder. Så på fredag kan de lese om utstillinga over hele fylket. Jeg er spent på hvor mange som vil finne vegen dit. Det er nemlig godt utenfor allfarvei etter mine begreper.


















Mens vi ennå holdt på, hørte vi musikk utenfor, og så var det den mobile tofu-selgeren. Han gjorde det godt den dagen, for etterhvert stimet vi alle ut for å kjøpe: soyamelk, fersk og frityrstekt tofu, kjeks med tofu osv.
















Selgeren var koselig, han, der han stilte opp i regnjakke med Hellyhansen-merket på armen!
Så om litt skal jeg varme mitt stykke med frityrstekt tofu og kose meg med det til kvelds. Soyamelka mixes med kiwi og litt yoghurt til frokost.



PS: Sumie, eller suibokuga, som det heter, er bilder som er malt med pensel og blekk(sumi) i flere sjatteringer på mykt rispapir, eller stive plater. En kan også bruke litt farge for å understreke detaljer.
Vi lager vårt eget blekk ved å gni det ut i vann,
og kunsten er både riktig penselbruk, og å finne de riktige sjatteringene. Vi maler blomster som læreren har tatt inn fra hagen sin, og det er ikke mulighet for å bruke blyant til skissering først, eller til å viske ut eller skjule noe særlig om du har malt feil. Metoden krever sterk konsentrasjon over et kort tidsrom. Men det som tar mest tid, er å montere bildene, hvis de er malt på det myke papiret. De må først ha blitt helt tørre, slik at blekket ikke flyter ut, og så limer en sterkere papir på baksiden av dem. Men det krever at alt blir dynket med vann først, og at papiret trekkes forsiktig ut, slik at skrukkene slettes uten at rispapiret går i stykker. Men det er moro å se resultatet! En viktig detalj er navnet skrevet med japanske tegn, og det røde stemplet, som også er en stilisert versjon av navnetegnene. Så mitt navn (Anna) har også fått sine tegn!



Så venter vi bare på at noen skal komme og se...