Et sjeldent bilde

Et sjeldent bilde? Ja, for det er ikke hver dag jeg kan spise lunsj sammen med så mange medmisjonærer! Lunsjboksene var til og med kjøpt inn før jeg kom, og det ble disket opp med japanske wienerbrød til kaffen.
Anledningen er medarbeidersamtaler på representantens kontor, og det er lagt opp slik at de før og de etter lunsj kan spise og ha fellesskap sammen. For meg, som til daglig sitter med mitt selvkomponerte lunsjbrett alene på kontoret i kirka, er slikt som dette en stor anledning!
Da får det være at det er 15 mil fram og like mange tilbake på en dag. Hurtigtoget tar dem på to timer, og på toget forbereder jeg meg til samtalen, og arbeider med søndagsprekenen. Og for å få utnytta tid og reisepenger best mulig, hadde vi en liten MAF-prat over at glass juice inne på Namba stasjon før returen.
Middagen? Grønnsakretter i diverse fasonger kjøpt i delikatessebutikk smaker veldig godt på toget, med Kaffelatte fra Seattles Best Coffee til. Litt japansk fikk jeg også lest!
Jo, det er langt inn til Osaka, men slike dager gir litt ekstra oppmuntring til å leve med alle dem jeg tilbringer alene.