Bønn ved daggry

En tirsdag i måneden er jeg morgenfugl. I dag morges ringte mobilalarmen klokka 5 over 5. Det var fremdeles mørkt, og til tross for ekstremt mild vinter var bilen dekket av et lag med is som måtte til pers før jeg kunne kjøre. Men jeg rakk bønnemøtet klokka 0600 likevel. Det holder til i baptistkirka i byen, og de som kom idag, var baptistpresten og kona hans, og presten i ei menighet som kaller seg Mino Mission. Som bildet viser, stiller han alltid i dress med fargerikt slips, og leser fra sin aller eldste japanske bibeloversettelse. Men han og baptistpresten, som han en uformell stil, og sannsynligvis nettopp er kommet hjem etter sin avisutdelingsrunde på moped, har funnet tonen og fellesskapet. Jeg synes det er berikende å be sammen med dem. De er så åpne, ærlige og ydmyke når vi deler bønneemner. Til å begynne med syntes jeg det var uvant å be høyt alle på en gang, men så slipper en å tenke på at bønna må være fint formulert! Den høres knapt av de andre likevel. Først har en av dem en bibelutleggelse, og så tar vi delerunden. Til slutt ber vi for byen og alle menighetene her. Det er vel 2-4 andre som kommer innom dette møtet mer eller mindre regelmessig, og det er egentlig ikke bare for menighetenes arbeidere heller.

Etterpå vanker det en kopp nytrukket kaffe før vi går hver til vårt, litt rikere enn da vi kom.