Fastekalender

Det er askeonsdag, og jeg har pynta til faste med lilla. Jeg har lyst til å lage en fastekalender. Det høres nokså pretensiøst ut, ikke sant? En adventskalender kan man klare, men 40 dager?
Så det er ikke sikkert at det blir hver dag, men det kan være mangt å ta opp i fastetida også, i et land der kirkeåret er nokså ukjent.
Det de kjenner til, er karneval. I morges hadde TV etpar reportasjer fra Brasil og fra et annet europeisk land, der de kasta mel på hverandre. Det ble også nevnt at dette var i forbindelse med forberedelsen til den kristne høytida påske.
Enkelte av våre menigheter i Kinkikirken har Askeonsdagsgudstjeneste, og skikken med å få tegna kors med aske i pannen, er ikke ukjent.
Selv har jeg funnet fram mine bøker med fastebetraktninger, og slått av TVn, bortsett fra de viktigste nyhetssendingene og morgenserien. Det er en deilig stillhet. Den ekstra tida vil jeg bruke til blogg og betraktninger. Fastekalenderen som skal brukes i kirka, henger nystrøken og venter på søndag.
Da skal jeg også forklare litt om fastetida. De fleste har hørt det, men det tåler gjentakelse. Jeg skal si at fastetida er tida for å ta Kristi lidelse og påskebudskapet i eie på nytt og gjøre det til en del av sitt liv. Slik forbereder vi feiringa av Kristi oppstandelse. Men fram til da:
God fastevandring!