Når planene går i vasken

I dag var det han som forandra planene.
Jeg hadde planlagt time for time, for det er travelt nå i påskeuka. De norske gjestene kommer på torsdag, så det meste av forberedelsene til 1.påskedag må være ferdig til da. Jeg klarte å få program og plakat ferdig før lunsj, som planlagt, og jeg fikk begynt å forberede programmet i urnehuset.Så jeg var fornøyd da jeg gikk igang med å lage lunsj klokka tolv.
Auberginene freste i panna og kjelen kokte da noen sa "Konnichiwa" ute i gangen. -Hvem kommer nå, midt i lunsjtimen? Det var med ei blanding av ergrelse og glede jeg gikk ut og fikk se hvem gjesten var: En kvinne som ikke har vært her på lenge, som jeg hadde sendt påskeinvitasjon til! Jeg slo av gassen og ba henne inn.
-Jeg ble så sjokkert da jeg leste at du skulle reise, sa hun. Og det er hun som ikke har kommet på etpar år!
Lunsjen fikk være. Vi prata i over en time. -Jeg ble så glad for at du skrev på kortet at du ber for meg! Hun sa det flere ganger. -Du må si til alle at du ber for dem, sa hun da hun gikk. Hun ba om å få med seg en bunke med Nytestamenter. -Jeg skal dele dem ut, til uteliggere og sånn, sa hun. Dette er nytestamenter til gratis utdeling, men det kunne hun ikke ta imot.- Da får du gi en gave til kirka, da, sa jeg. Jeg tror hun fikk en fornyet tillit til Jesus og Bibelen idag. Hun kan sitere mye av det som står skrevet!
Lunsjen var kald da hun hadde gått, og timeplanen forskjøvet. Jeg fikk bare delt ut noen av løpesedlene på veg til sykehuset, og da jeg kom tilbake derfra, kom kassereren som avtalt. Og etterpå var det bare tid til å kjøre for å nå prestemøtet, men jeg fant ikke stedet, og endte opp med en rolig middag, bilvask og innkjøp istedet.
Vil morgendagen gå etter planen? Jeg håper det er i hans planer at jeg skal få prekenen noenlunde ferdig i morgen!