Husfolket har fått en adventskalender av lys - et for hver dag fram til jul. I dag fikk sjeldent vi besøk, og samla oss rundt bordet etter arbeidstid med julepålegg, peppernøtter og gløgg.
Advent er tid for å bygge fellesskap.
Noen ganger kjenner jeg på spenninga mellom det nære og det fjerne: Istedet for å skrive julepost synger jeg i kor, og er med på store og små adventsmøter - planlagte og mer spontane.
I tillegg til det ekstra arbeidet som adventstida fører med seg.
Så jeg er redd for at juleposten min vil komme seint i år...
Spenninga er at jeg så gjerne vil holde kontakten, med japanske venner og menigheten, med misjonærvenner og vennene i nord, og med familie og slektninger... men så vil jeg også ta vare på de fellesskapsbyggende øyeblikk i advent, for det er tross alt her jeg bor. Midt i uka skal jeg til Oslo på arbeidsmøte, og tar en fridag der på kjøpet, og innom Lillehammer på vegen hjem.
Og brevene skulle ha vært skrevet og påtenkt, og helst avgårde nå!!!
Men stopp nå litt - er det nå så farlig om det kommer en julehilsen etter jul? Kan det ikke være litt kjekt, også? Og julas glede varer vel hele året!
Jeg tar sats og velger de gode møtene i advent. Jeg har ikke glemt mine venner rundt omkring likevel. Men det er noe med å være tilstede der jeg er.
PS: Kanskje jeg kan skrive noen julekort på toget??
Advent er tid for å bygge fellesskap.
Noen ganger kjenner jeg på spenninga mellom det nære og det fjerne: Istedet for å skrive julepost synger jeg i kor, og er med på store og små adventsmøter - planlagte og mer spontane.
I tillegg til det ekstra arbeidet som adventstida fører med seg.
Så jeg er redd for at juleposten min vil komme seint i år...
Spenninga er at jeg så gjerne vil holde kontakten, med japanske venner og menigheten, med misjonærvenner og vennene i nord, og med familie og slektninger... men så vil jeg også ta vare på de fellesskapsbyggende øyeblikk i advent, for det er tross alt her jeg bor. Midt i uka skal jeg til Oslo på arbeidsmøte, og tar en fridag der på kjøpet, og innom Lillehammer på vegen hjem.
Og brevene skulle ha vært skrevet og påtenkt, og helst avgårde nå!!!
Men stopp nå litt - er det nå så farlig om det kommer en julehilsen etter jul? Kan det ikke være litt kjekt, også? Og julas glede varer vel hele året!
Jeg tar sats og velger de gode møtene i advent. Jeg har ikke glemt mine venner rundt omkring likevel. Men det er noe med å være tilstede der jeg er.
PS: Kanskje jeg kan skrive noen julekort på toget??
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar