


Bonus var juletreet på Lovisenberg, i salen på gjestehuset. Pynta med tung og talende symbolikk, en glitrende vakker kontrast til nisse-og butikk-jul.
Enda mer bonus var møtet med min medvandrer på vegen hjem, og de siste innkjøpene i gågata på Lillehammer. Jeg fikk til og med skrevet noen julekort mens jeg venta på lunsjen...
En bonus jeg kunne ha unnvært var ventetimen etter at bussen blei stående i grøfta på heimvegen. Vegene i dalen er smale når buss og trailer møtes.
Det gikk bra, vi slapp med forsinkelsen. Men blei igjen minna om livets skjørhet og at vi ikke har kontrollen. Dessto mer grunn til å vandre med takknemlighet i advent...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar