I kveld har jeg vært på Otta med Lomsklangen og hatt siste fellesøving før konserten førstkommende søndag.
Som i fjor skal vi være med og framføre "Stjerna fra øst" sammen med Geirr Lystrup og balalaika-musikere, men nå med et større felleskor.
Denne stjerna er ikke fra øst, men det er derimot Maria og Josef og de andre. Ja, jeg setter opp julekrybba sammen med adventspynten, slik jeg gjorde det i Japan. Adventstida forsvant på en måte der, fordi all mulig julefeiring måtte være ferdig før nyttår med forberedelser og feiring satte inn. Til forskjell fra Lystrups Jomfru Maja i snø og kulde er denne Maria kledd i kimono, lett foroverbøyd og grasiøs, en østens kvinne. Jeg laget figurene til den første menigheten jeg arbeidet i, og de fikk lov til å stå oppstilt på orgelet i kirka.
I løpet av den siste perioden var jeg noen år i samme menighet, men nå var det ei dame der som laga store krybbefigurer av ull og stoff som vi plasserte foran prekestolen til jul.
Men en gang jeg rydda i gamle saker, kom jeg tilfeldigvis over "mine" figurer bortgjømt i ei eske. Så jeg tok meg den frihet å ta dem med meg. De hadde også fullført sin misjon. Nå var det lokale ressurspersoner som hadde tatt over, og slik skal det være.
I stedet står figurene i et lite tømmerhus langt oppe i Gudbrandsdalen og minner meg om Østen. Og om å gi stafettpinnen fra seg når tida er inne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar