Fire lys. Nesten 20 grader ute og et lett dryss av snø.Denne helga har jeg vært eremitt på tunet sammen med to katter og en hund.
Og til tross for forkjølelsen ( som er på retur) bare måtte jeg ut og få tak i juletre mens det var lyst. Godt utrusta med den gamle slalombuksa fra Japan og annet varmt tøy gikk jeg til verket. Furuene jeg hadde sett fra kjøkkenvinduet viste seg å være annerledes på nært hold, så jeg returnerte over jordet og undersøkte skråninga bak Nystuggu - og der fant jeg ei lita gran. Å bare kunne gå rett ut og finne juletre er noe av det morsomme ved å bo her! Men treet var jo gjennomfrosset og litt sprøtt, så det får stå i grønnsakkjelleren og tine seg over natta.
Når retreaten begynner er det ikke råd å få gjort noe heime, så jeg begynte å finne fram julepynten, stryke løpere og henge opp ett og annet. Dette er "natsukashii", som vi sier på japansk. Der er løperen som mor sydde da hun besøkte meg i Japan, og der er en pappa har brodert. Et juletre jeg fikk av venner i menigheten i første periode. Og mitt første og eneste forsøk på lappeteknikk! Mye har jeg fått, og tenker på giverne når jeg tar det fram. Det blir et tilbakeblikk i takknemlighet, og vemod.
Det er kanskje sært å pynte til jul når jeg bor aleine, og til overmål skal være på retreat i jula,
men det er noe med å ta vare på det livet en har og har hatt. Selv om det er akkurat når stua er pynta til høytid at jeg savner noen å dele det med. Jul er både glede og lengsel, hygge og savn.
Så kjører jeg igjennom jule-cder, som jeg har en del av. Det er jo en praktisk gave å sende til noen som bor langt borte! Jeg lytter etter om noe kan brukes under måltidene på retreaten, og legger dem til side.
Og til tross for litt hes stemme øver jeg meg i å synge julefavoritten: "Oh Holy Night".( Gospel style, ikke opera!) Det er fordelen ved å bo aleine!
Nå skal lysene brenne ned og gi plass for noe nytt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar