Så kom dagen pepperkakene har venta på. De ble pynta med melis og lagt to og to i poser med rød hyssing. -En til deg selv, og en til noen du vil glede, var beskjeden vi ga barna.Det kom 4 jenter og 2 gutter, i tillegg til vesle Aya som løp sitt eget løp rundt i kirka. Jeg hadde laget istand til 20, men jeg var fornøyd og takknemlig etterpå. Som fru Aruga sa da jeg besøkte henne med resten av bløtkaka:- 4 barn som ikke går i kirka til vanlig har fått høre og se hvorfor vi feirer jul. Hva kan det ikke bety for deres framtid?
De fikk brette og lime hver sin stjerne i silkepapir, instruert av Ikuko. Ayas mor spilte piano og brukte selvlagede bilder til å fortelle hvorfor vi feirer jul. Så gikk vi rundt juletreet, men så våre gjester at de måtte gå klokka 3, så vi reviderte programmet, og andre medhjelpere satte fram brus, bløtkake, sjokolade og pepperkaker uten pynt i full fart.
Noen av barna har kommet trofast hver jul. Nå er de 5.klassinger. De fikk en liten kalender med seg heim også, en med søte tegninger og et bibelvers for hver måned.
Så nå står juleevangeliet synliggjort foran prekestolen. Det bildet skal være i et seinere vindu.
Kanskje den dagen krybbefigurene skal være utstilt på barneskolen som Ikukos sønn går på? Hun har laget figurene i ull og filt, og bruker dem utenom menigheten også. Buddhister tar det ikke så nøye med om barna deres får vite hvorfor vi feirer jul.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar