Barnet.
Denne jula sitter jeg med barnet på fanget.
I fred. I tilbedelse.
Jeg kjenner varmen. Kjenner på noe stort.
Han er min far – min bror – min venn –
Og nå barnet – barnet jeg aldri fikk.
Barnet jeg fikk!
Og jeg holder ham varlig og fast. Jeg er nær.
Han er nær.
Nærere enn noen gang…
Mens jeg tenker på og ber for alle dem som dette året mistet sine barn så altfor tidlig…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar