Pinseaften

For første gang på mange år har jeg ikke pynta til pinse. Det er ikke særlig stas å pynte når stua er full av pappkartonger.

Men vi hadde en stor pinseaften i kirka: Det felles kvinnemøtet for Mie fylke, som vi har forberedt i et halvt år! Først var det gudstjenestedel der jeg talte og hadde fått lov til å si det jeg ikke ville ha usagt før jeg reiser. Under lunsjpausen gikk jeg opp i annen etasje for å ta bilde av forsamlinga, men det var så vidt jeg kom opp trappa! Her taes fantasien i bruk for å få plass! Med 40 voksne og 5 barn tilstede var det for oss ei stor forsamling. Lunsjen var kjøpt inn i esker, og to av de andre menighetene hjalp med kaker og dessert.

Det var ikke bare mat de hadde blitt bedt om å ta med! Alle måtte bidra med noe. Her var bibelpantomime, sang og vitnesbyrd, og vår egen menighet stilte med kotomusikk!

Vår misjonær i Thailand , Naoki Sugioka,hadde sendt DVD ,så vi fikk et glimt fra arbeidet deres,

og offeret gikk til Kinkikirkens misjonsarbeid.

Som dere ser ble alt mottatt med begeistring!Det er godt å treffes og bli oppmuntret og inspirert av hverandre. Da ei dame fortalte at hun skulle bli døpt imorgen, på pinsedag, brøt det ut spontan applaus i forsamlinga!