Vi legger trøstig iveg de siste kilometrene. Stien er god å gå, været er bra og naturen storslagen. Beina begynner bare å bli litt tregere å få med seg...
Men så, endelig! Fjellstien er slutt, vi er oppe og kan finne oss et sted til brødskiver og kaffe.
Hva er nå dette? En asfaltert veg! Vi fant et sted i ly for vinden, og fikk prata litt med de fleste som kom forbi. Noen hadde gått opp, som vi, andre hadde tatt taubanen. Brunost smaker fortreffelig i japanske fjell også. Vegen går langs toppen slik at også folk som ikke er spreke nok til å gå opp kan komme opp med banen og få en naturopplevelse. Jeg har selv tatt banen opp og ned flere ganger, og gått omkring her oppe.
Det var ikke bare oss folk stoppet opp for å se på. Vi hadde satt oss i en bakke full av sjeldne fjellblomster. Nei, jeg vet ikke navnet på norsk, dessverre. De er ikke større enn ca 1 cm i diameter.
Etter en velfortjent pause gikk vi opp til den egentlige toppen. Her strekker fjellene seg så langt du kan se. Skogkledde fjell også i tusen meters høyde.
Men så, endelig! Fjellstien er slutt, vi er oppe og kan finne oss et sted til brødskiver og kaffe.
Hva er nå dette? En asfaltert veg! Vi fant et sted i ly for vinden, og fikk prata litt med de fleste som kom forbi. Noen hadde gått opp, som vi, andre hadde tatt taubanen. Brunost smaker fortreffelig i japanske fjell også. Vegen går langs toppen slik at også folk som ikke er spreke nok til å gå opp kan komme opp med banen og få en naturopplevelse. Jeg har selv tatt banen opp og ned flere ganger, og gått omkring her oppe.
Det var ikke bare oss folk stoppet opp for å se på. Vi hadde satt oss i en bakke full av sjeldne fjellblomster. Nei, jeg vet ikke navnet på norsk, dessverre. De er ikke større enn ca 1 cm i diameter.
Etter en velfortjent pause gikk vi opp til den egentlige toppen. Her strekker fjellene seg så langt du kan se. Skogkledde fjell også i tusen meters høyde.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar