På gamle tomter

Som sagt er det tid for avskjeder, og 18. mai hadde jeg avtalt å møte ei travel venninne på Umeda stasjon i Osaka, siden jeg var på de trakter likevel. Egentlig er vi tre som har møttes av og til, men det var komplett umulig å få til å møte begge to på en gang!
Så da hadde jeg en hel dag til å gå rundt i Kobe og besøke gamle tomter. Jeg hadde med papirene til talen jeg skal ha på kvinnemøtet på lørdag, så når jeg trengte påfyll i form av mat og drikke, fant jeg et kafebord som kunne tjene som skrivebord samtidig.
Først fant jeg den gamle vegen fra Sannomiya stasjon til språkskolen. Det vil si, det var ikke lett å finne den. Men så ligger det også 26 år og en jordskjelvkatastrofe imellom! Ikuta shrine fant jeg. Skolevegen gikk forbi det. Templet så ut som før, men jeg vet at det også måtte repareres.
Jeg starta fra baksida av stasjonen, og fant riktig utgang. De små butikkene var på plass under jernbanen, som før, men selve jernbanebygget måtte bygges helt opp etter skjelvet for 12 år siden.
I stille bakgater fant jeg den kinesiske kirken der jeg for første gang opplevde den kalde japanske vinteren. Vi satt og frøs og pugget gloser, men gjett om vi hadde det kjekt også. Det var noe som var forandret på kirka, så den er kanskje bygd om eller reparert, den også.
På veg ned Tor Road lette jeg etter den vesle kafeen der vi drakk kaffe og lytta til klassisk musikk etter skoletid, men den var borte. Jeg spaserte mot Motomachi, og rett ned mot havna, Harbourland. Her er det et spesielt minnesmerke etter jordskjelvet: De har rett og slett bevart en del av den ødelagte kaia og rammet den inn. Til og med de skjeve lyktestolpene står der.
Jeg var ikke alene i havneparken denne dagen, selv om det var fredag! Her var det skoleelever på klassetur. De studerer en modell av de første vestlige skipene som kom til Japan, med varer og misjonærer. Det er ikke så rart at de fikk tilnavnet "de svarte skipene"!