fredag, desember 11, 2009

11.vindu: Lovsang i mørketid


mitt liv med deg
Herre
skal alltid bera fram lovsongar

dei skal fødast i mørke rom
veksa ut vindauge
og dører
dei skal anga for deg
og bløma
eit villniss av lovsong
- livet mitt i deg!

dei skal fødast
medan snøstormane rår
veksa lik nordlys
ein orgelkoral
i mørket over kvite fjell

lat oss syngja og syngja
om dette å vera i Jesus
fødd inn i ei verd
av tilgjeving

mitt liv i deg
Herre
skal alltid bera fram lovsongar

du skal veksa og veksa
medan mørkret fell

torsdag, desember 10, 2009

10.vindu: I ødemarken


Fra kjøkkenvinduet mitt er det ikke mange hus å se. Et vedskjul og ei hytte, såvidt.
Det er kanskje likevel drøyt å si at jeg bor ute i ødemarka!
Men jeg fikk noen assosiasjoner da teksten på Bibelleseplanen idag handlet om en røst som roper i ørkenen, eller ødemarken: Døperen Johannes, som pekte på Jesus.
Måtte Sandom, ja, alle våre med-retreat-steder være røster i ødemarken som roper om Jesus, og er med og rydde veg for ham i menneskers liv.
Det ba vi om i Veslekapellet, 3 retreatarbeidere, under middagsbønna idag.

Drømmen: - En strøm av mennesker ut i "ødemarka" til retreatstedene og tilbake igjen!

onsdag, desember 09, 2009

9.vindu: Med brodder og hodelykt


Det er tid for brodder og hodelykt, både når jeg går til Sandom om morgenen, og når jeg kommer tilbake. Når jeg skal hente ved bak huset, eller mat i fryseren i kjelleren på Veslestuggua.
Når det fryser på, kan isen på elva få nydelige formasjoner, som små kunstverk.

Isen gir meg assosiasjoner til et dikt:


medmenneske


me trampa i storsko
over dei frosne
markene til kvarandre

me trampa hol
isbitar og glasbrot

sjå
ein stiltrar seg berrføtt
mellom spora
han blør

vil me nokon gong
trø varsamt
berrføtt
innover mot kvarandre

miskunne deg over oss
du som let signing
veksa or sår

tirsdag, desember 08, 2009

Vindu 8: Adventsmøte i prestegarden

Kald og mørk desember - ettermiddag - men i prestegarden i Lom er det varmt og godt, stearinlysene er tent og adventspynten framme. Prestegardens Misjonsforening ( NMS) hadde sitt tradisjonelle adventsmøte. Men stemninga er ikke helt på topp. Prestefamilien skal flytte i februar. I over hundre år har disse stuene huset foreningsmøtene. Kommer det noen som vil fortsette å ha foreningsmøtene her og være med og samarbeide, tro?
Planene for det første halvåret er lagt. Jeg har blitt utfordra til å ta ansvar for to av møtene, pluss det vi skal ha på Sandom i juni...
Det er mange misjonsforeninger som legges ned på grunn av høy alder og manglende rekruttering, men foreninga i Lom er faktisk ei av dem som er liv laga! Jeg er ikke den yngste, og vi er ofte flere enn på bildet. For meg er ialle fall misjonsforeninga et av de viktigste båndene til bygda her. Og vi holder ikke bare på gamle tradisjoner: En av de nyeste er å skrive navnet sitt på en lapp som vi legger i ei krukke og sender rundt.Så trekker alle en lapp, og den personen skal vi be spesielt for til neste gang.

mandag, desember 07, 2009

7.vindu: Flere lys tent

Nå er det temmelig "skjømt" når jeg går fra Sandom mot Nystuggu etter endt arbeidsdag. I tillegg har det meste av snøen forsvunnet. Men i går kom adventstreet opp. Det kjempet seg gjennom vindkastene og lyser over tunet, like trofast idag.
Av og til tenker jeg på retreatbevegelsen som lys spredt over hele landet.
Det høres kanskje pretensiøst ut, men hvis jeg ikke trodde på det jeg driver med, kunne jeg vel like gjerne slutte? - Og det morsomme med bevegelsen er at vi snakker om bønn og at vi gjør det, ja, sånn rent privat også, uten å bli flaue, eller bli mistenkt for selv-skryt. Akkurat som i Japan, eller på Alternativmessa, for den saks skyld! Ja, vi bryter en del tabuer, og jeg elsker det!

Som for eksempel den gangen jeg satt på toget fra Oslo og skulle hjem. Det er mye en kan lese i timene det tar å komme til Otta, så hvorfor ikke Bibelen? Toget kan godt brukes til Jesus-meditasjon og liknende, så lenge sidemannen ikke er interessert i å snakke.
Den første innskytelsen er å gjemme seg litt beskjedent mot vinduet, men så får jeg lyst til å være skikkelig uskikkelig! Jeg holder forsida så godt synlig jeg kan, mens jeg halvt venter å bli tilsnakka av noen... Kanskje ble jeg inspirert av ei jente med mørkere utseende, som åpna sin hellige bok ganske så usjenert til tross for at setet ved siden av henne var opptatt. På grunn av språket kunne jeg ikke se om det var Bibelen eller Koranen hun var fordypet i. Uansett ble hun et forbilde for meg, et lys som oppmuntret meg også til å følge etter.

Jeg tror ikke noen hadde vondt av det.

søndag, desember 06, 2009

6.vindu: Om å velge det som er godt for deg


2. søndag i advent. For meg er denne dagen som et mellomrom å slappe av i. Jeg har lånt 2 dvder og skal være sløv og samle krefter. Forrige helg var jeg opptatt med Lys Vaken mm, og neste helg skal jeg til Gardermoen og ta imot besøk fra Japan for ei uke. Da skal vi også ta med oss litt av julegatene i hovedstaden, har jeg tenkt. Så idag stopper jeg opp, som mellomrommet mellom utpust og innpust.

Denne søndagen tenker vi også på at Herren skal komme tilbake, og det gjelder å være våkne og ventende, men ikke inaktiv heller.

Et uttrykk jeg har lært gjennom ignatiansk åndelig veiledning, er "å gjøre det som er godt for deg", det vil si, det som gir den beste ettersmaken. Dette høres kanskje veldig åndelig ut, men åndelighet er for hverdagen og valgene der.

I dag, for eksempel, sov jeg til 10, hadde en rolig frokost mens jeg hørte på radioen. Ute er det ikke spesielt godt vær. Sola forlot oss for over 1 måned siden. Etter morgenbønna vil jeg helst kaste meg over filmen. Men stopp, er det egentlig det som kjennes best etterpå?

Oppmuntra av Ignatius tar jeg på tur-utstyr og putter Kristuskransen i lomma. Min vesle, private Ignatius må også ut. Det har vi begge godt av!

Så tar jeg fatt på tre-kvarters-runden, turalibiet når det kjennes for langt til toppen. Og det gikk som jeg visste: Vel oppe på den flate skogsveien, der elva og gårdene på den andre sida er noen meter lenger nede, og fjell og himmel nærmere, våkner følelsen av at dette var det gode valget, for fullt! På veg ned bakkene igjen møter jeg en mann med 2 unge Golden Retrievere, og hilser på dem. ( Og jeg er glad for at jeg snart skal spise lunsj mens jeg koser meg med filmen, og vet at det vil bli enda bedre enn om jeg ikke hadde kommet meg ut først....) Trivielt og selvsagt? Kanskje det, men slik kan hverdagens åndelige vandring arte seg mens vi venter, og kanskje møtet da blir enda hjerteligere?

lørdag, desember 05, 2009

5.vindu: Advent og oppbrudd


I dag rakk jeg nesten ikke å åpne vinduet. Hele staben på Sandom var på møte på Johannesgården, sammen med to fra styret, de som er vårt kontaktutvalg og som er en støtte og styrke for staben og Sandom.

Vi snakka om hvordan vi best kan presentere retreaten for den som ikke kjenner til den, eller synes at terskelen for å reise på retreat, er høy.

I samtalens løp kom ordet "oppbrudd" fram. Retreaten hjelper deg til å ta ansvar, stå på egne bein, og å våge å gjøre oppbrudd. Den hjelper deg til å gå en annen veg. Hvis det er det du skal.

Det kan f.eks. skje i samtalerommet, som tegninga viser til:


landskap stig fram
mellom oss

den gamle vegen
sperra av jord og stein
og den nye vegen
framom dei

mitt liv stig fram
i rommet mellom oss
og eg går inn i det
- eit og eit steg


Advent - tid for oppbrudd?

fredag, desember 04, 2009

4.vindu: Lys for det som var og det som ikke blei



Advent er tid for å se seg tilbake. Gjøre seg til venns med det som var og det som ikke blei. Ta den tida lyset trenger for å brenne helt ned. Da er det tid for å gå videre.
Advent forteller jo om noe nytt som er på gang.


helgemesse

tenn sorgens lys
i mine rom
og la det brenne ned
men tenn det først
så jeg kan se
at ingen er der mer
jeg kneler ved en stein i snø
to navn står hogget inn
i lyset ser jeg begge to
tenn sorgens lys for dem

tenn sorgens lys
for alle barn
jeg ikke tok i favn
tenn sorgens lys for ham et sted
som skulle
gitt dem navn

det tomme rom
er grenseløst
tenn sorgens lys
og be

tenn lys, tenn lys
i disse rom
og la dem brenne ned

torsdag, desember 03, 2009

3.vindu: Flere lys


gudstjeneste


tenn lys i forrevne rom
la flammene danse med smerte
over tapt liv


tenn dine lys blant klipper
der smerten danser barbeint gjennom mørket


smerten som elsker Jesus
danser seg til blods
under skarp himmel


utgytt for deg






onsdag, desember 02, 2009

2.vindu: Etter stjerna...

I kveld gikk den store julekonserten av stabelen - Stjerna fra øst av og med Geirr Lystrup, og balalaika- orkester fra Moskva. Lomsklangen deltok, med en lokal kvinnelig solist. Det var moro å være med å synge, for fullt hus i Lomskyrkja.
Stjerna fra øst forteller om Josef og Maria på flukt over taigaen med Ongen. I snø og kulde.
Der mye vakkert og mirakuløst skjer.

Advent og jul har også rom for smerte.
Kanskje jeg derfor våger dette diktet til ettertanke ikveld?



de forkrøpledes dans
med smerte
- de du ikke la hendene på


de krumbøydes dans
med tårer
- de du ikke rørte ved uten
for å velsigne dem med ild

danser seg til blods
under hard himmel

danser med den tornekronede
under tause trær

luk 13,10-17

tirsdag, desember 01, 2009

1.vindu: Hvorfor skriver jeg adventsblogg?


Kanskje er det mest for min egen skyld, for lettere å kunne være i og holde fast ved disse dagene før jul?
På kjøkkenbordet på Sandom står adventsstaken - nå når det ikke er gjester, foregår adventsritualet på kjøkkenet. Ved morgenbønn eller lunsj.
Da jeg hadde tatt dette bildet, la jeg merke til korset bak lyset.
Det minner meg om at advent er tid for ettertanke og selvransakelse, tør jeg å bruke det gamle ordet bot? Er det ikke det lillafargen betyr også, egentlig....
Så la oss ta med et lite dikt om kors og lys til ettertanke i dag:

kross - skuggen

me kastar skugge
kvarhelst me går
i Guds sol

skuggane fell
på dei som er mindre
og dei frys

lat oss ikkje løyna
Himmeriks ljos
for kvarandre

me er alle
under kross - skuggen

mandag, november 30, 2009

Stjerna fra øst


Etter Lys Vaken og messe i Lomskyrkja, fakkeltog og julegrantenning med juletregang, var det endelig tid for å ta fatt på min egen stue. Adventsstjerna er på plass, og krybbefigurene jeg laga i Japan for over 20 år sida, på plass under den. Noen synes kanskje det er i tidligste laget med julekrybbe, men jeg tenker at det er fint å ha den til å minne seg om hva det er vi holder på med.

Ca. 10 grader minus, litt snø, klart med måne, slik kunne vi gjerne ha det hele vinteren....

Dagen er kort, men i mørket med stjerna foran seg er det tid for å grunne på noen

Førjulsmysterier



Maria



Dine perler glitrer i halsåpningen



På en tråd av smerte




Josef



For hver av dine tapte drømmer



Finner Gud en ny



søndag, november 29, 2009

Velkommen til adventsbloggen!

Lys i den ærverdige Lomskyrkja etter midnatt!!! Hvem kan det være?
Her overnatta 18 barn og noen voksne, deriblant noen som var lysvåkne hele natta.
Adventsbloggen blei litt forsinka idag, men det tok si tid å stelle til og rydde etter frokost for ca 40 personer, barn og foreldre, og rydde etterpå.
Lys Vaken i Lom hadde Kristus-kransen som tema, og vi gikk på skattejakt etter perlene, laga vår egen krans som vi fikk med heim sammen med ei bok, og vi lærte litt om noen av perlene.
- Trodde du ikke at 18 elleve-åringer kunne lukke øynene og være stille ei lang stund?
Det gjorde de da vi snakka om stillhetsperlene, og alle var enige om at det var bedre å lytte til bibelfortellinga når vi først hadde vært stille.
Midt på natta toget alle sammen opp i Presthaugen for å grille, og ake på snøen som kom til advent.
Beste svar hørt underveis: - Hvem eier kyrkja her?
- Oss!
Lyder bra for Lomskyrkja si framtid, ikke sant?

Til ettertanke:
Et dikt om lys i begynnelsen av advent:( med bakgrunn fra Japan der de ikke har billysene tent hele tida!)

når jeg tenker på deg som verdens lys

ser jeg for meg billykter

rader av billykter

når sola har gått ned og det

ennå ikke er helt mørk

lykter imot som tennes

fordi mine allerede var det

og de som minner meg om

at nå er det på tide med lys




når jeg tenker på verdens lys

tenker jeg på billykter som smitter:

det var noen som så min tro

og tentes av den

søndag, november 22, 2009

Ventetid


når ljosa har brunne ned
skal eg møta deg

når skuggane
vert lange
når himmelen bleiknar
ved morgongry

du brenn i mitt rom
eg ventar ved vindauget
når tida er inne
dine steg i trappa

når tida har brunne ned
skal eg møta deg

søndag, oktober 11, 2009

Friendly Companion(refleksjon etter Mark 10:46-52

You stood still
commanded him to be called
- wonderful authority!
You stopped when you heard him cry,
stopped and saw him. Standing still.
Not regarding the people you were talking to,
the people pressing on,
wondering why you did not seem to be listening any more,
why you did not answer.
You just saw him.
You just saw me.
And stopped the world. Time frozen.
You stood still - you are standing still holding me with your gaze
until I come alive and rise to meet you.
Discernment - you, the perfect friendly companion!

So you are here standing still by me while I kneel down on my floor.
I can only see your feet and the hem of your garment,
though I am wonderfully aware of your presence:
- What do you want me to do for you, -?

You ask me by name,
you really mean it,
and I say: - Let.........!
but as I have uttered the words I somehow feel bewildered.
Is this what I want, what I should ask?
( It is a very risky business to ask, come to think of it!)

You are very special, Lord,
in that you somehow let me choose, let me pick.
You truly are a wonderful friendly companion!

You told him: - Go your way. What did he do?
He followed you - he chose your way.
Again - you let him choose.

So I reconsider my request - I want to see, too, I want to see
my way, going your way-
following my truly friendly companion on the way
where I will stand still with you - reflecting somebody`s call.
We stop the world. We gaze. We are present.

Lord, make me a truly friendly companion
knowing I do not walk alone
I pray as we go on together - your way and mine.

søndag, juni 28, 2009

Rasteplass langs Kollavegen: Under en åpen himmel


Sandom Seng & Frokost?

Nei, dette er ikke en ny form for retreat.... men for deg som kommer kan det kanskje bli en smak av det, hvis du vil?

I 2 uker i sommer :
18.-26.juli
17.-23.august

tilbyr vi overnatting med frokost for deg som kommer forbi som turist, eller gjerne vil se hvor og hva Sandom er, uten akkurat å være med på en retreat.

Vel, vi har ikke TV på rommet, men istedet kan du betrakte Otta-elva som sakte renner forbi utenfor vinduet ditt, eller gå en lang kveldstur i Kollen eller langs stabbestein- vegen.

Skikkelige dobbeltrom har vi heller ikke, men vi setter ei ekstra seng eller madrass inn på rommet om du ønsker det.

Det vi kan tilby, er stillhet, ro, atmosfære, en rasteplass under åpen himmel ( ikke bokstavelig talt!) og vennlige husfolk som tar imot.
Du kan få avslutte dagen og begynne ferden videre i kapellet vårt, og når hovedhuset er åpent, har vi ei koselig peisestue der du også kan få lese Vårt Land.
Disse dagene er ikke avis-frie som retreaten er...

Praktiske opplysninger:

Enkeltrom med frokost kr 400
Ekstra seng/madrass på rommet kr 200

Tider kveld:
Åpent kl 19-22
Kveldsbønn kl 21

Tider morgen:
Åpent kl 08-11
Morgenbønn kl 0930

Les mer om Sandom og om hvordan du kommer dit på

www.sandom.no

Eller ring og spør!



mandag, juni 15, 2009

Frå elvebredden


kom berre nærare
eit steg til ut på djupet

det er på overflata
det stormar

mine djup er prega
av stor ro



når vatnet er heilt roleg er det ikkje vatnet eg ser, berre skog og himmel
vatnet synest ikkje
å vera den som avspeglar Deg utan å synast

når vinden kruser overflata vert avspeglinga forstyrra
berre djupet er roleg

slik er eg i Deg
vind og stille

søndag, juni 07, 2009

Hvorfor drar jeg på retreat?

Fordi jeg ønsker å komme i kontakt med det dypeste i mitt liv sammen med Den jeg er trygg på, så vi kan gå videre sammen, helere, tryggere, Jesus og jeg. For å få ro til dette kan det være godt å legge hverdagen bak seg og reise vekk fysisk . Derfor driver vi retreatsteder som Sandom i Ottadalen.

Sandom ligger ved den verneverdige Kollavegen, og er kanskje best kjent for 5-dagers-retreatene med fjellvandring, som går fra juli til september.
Men vi har ialt 20-25 retreater fordelt over hele året, også i høytidene. Da følger vi bibelfortellingene tett og fordyper oss i høytidens innhold. Vi har tause retreater der du selv tar mye av ansvaret for din daglige vandring med Herren, og mindre tause, der du i større eller mindre grad følger gruppa. Uansett legger vi opp til tidebønner, Jesusmeditasjon og tid til å være i naturen.
På loftet i Stillhetens Hus , bak det gamle orgelgalleriet, har vi i vinter rydda et rom for kreativitet: " Skapar-rommet". Det er et rom der du kan skape noe selv, og et rom der noe kan bli skapt i deg, eller gjennom deg.
Ved Kollavegen er det dekka et bord - på mange vis:
En stol for deg står i kapellet.
Et rom står ferdig med et velkomstkort, en dekorasjon og ei skål med Non-stop: Du er venta. Guds kjærlighet til deg er uendelig.
"Kom, for alt er ferdig!"

Når tørsten blir plagsom, er det tid for din årlige retreat:
Der vil Han lede deg til vann der du finner hvile, og dekke bord for deg midt foran de vonde og vanskelige tankene og følelsene som også kan dukke opp i stillheten...
Men ta sjansen likevel - velkommen på retreat!