Det er tid for brodder og hodelykt, både når jeg går til Sandom om morgenen, og når jeg kommer tilbake. Når jeg skal hente ved bak huset, eller mat i fryseren i kjelleren på Veslestuggua.
Når det fryser på, kan isen på elva få nydelige formasjoner, som små kunstverk.
Isen gir meg assosiasjoner til et dikt:
medmenneske
me trampa i storsko
over dei frosne
markene til kvarandre
me trampa hol
isbitar og glasbrot
sjå
ein stiltrar seg berrføtt
mellom spora
han blør
vil me nokon gong
trø varsamt
berrføtt
innover mot kvarandre
miskunne deg over oss
du som let signing
veksa or sår
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar