I dag starter retreaten. Nå er det bare å hive seg ut i det, fokusere og håpe at overblikket holder - i tillit. Jeg øver meg i det ved å legge meg rett ut og lytte til Kishikos hese stemme en halv times tid.
- Kishiko? Hun er en japansk gospelsanger som nå synger julesanger for meg, på engelsk og japansk.
Når det gjelder julesangene, lever jeg i to tradisjoner. I Japan ble "Gloria"(Angels we have heard on high) , もろびとこそりて(Fryd deg du jord?), Noel,Noel, Oh Little Town of Betlehem og flere andre, mine sanger. Jo, きよしこの夜(Glade jul) og Å.kom alle kristne var godt kjente der også. Solosangerne, som Kiskiko, prøvde seg på Oh Holy Night.
Men når vi norske misjonærer møttes i romjula, sang vi ofte Mitt hjerte alltid vanker, alle vers! Den var oversatt til japansk, men teksten var så kutta at presten engang brukt juleprekenen til å harselere over denne julesangen uten innhold. Han skulle bare ha visst!
Og nå, i den norske tradisjonen, savner jeg sangene fra Japan.Etter 22 juler der er det vel ikke så rart? Så i løpet av retreaten vil jeg nok lure meg til å foreslå en av dem, som nå er i salmeboka.
Ekte japanske julesanger? Jo, vi sang ofte ei enkel vise i folk-song-tradisjon, som gjenfortalte historien om den første jula.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar