Mange julegaver seinere går jeg og nyter julepynta gater, bare å være i en folkemengde i bevegelse. Årene i Japan har satt sine spor- jeg elsker å være i byen,gå rundt i gatene, sitte på kafé. Jeg er i julestemning og ser fram til en god lunsj før filmen! Da dukker det opp noe som ikke hører til i den gode førjulsstemningen , en plakat på en stand midt på Karl Johan: Hvordan tror du det er å feire jul i en flyktningeleir? Som om dette ikke var nok, har de laget en modell av leiren. Med ett er julestemningen blandet med noe alvor. Litt seinere blir jeg stoppet av ei høflig dame: - Vi arbeider for å avskaffe henrettelser i Iran. Jeg stopper, og uttrykker vel at jeg ikke har oppfattet helt, så hun legger litt unnskyldende til: Ja, for det er så mange henrettelser der. Med ett er jeg helt tilbake i kontrastenes verden, blir stående der og betrakte fotografier og navn. Jeg går sakte videre, og leser papiret jeg fikk mens jeg drikker jasminteen min. Velkommen tilbake til verden, sier jeg til meg selv, til en verden med flyktninger og overgrep, og julefeiring! For det var en slik virkelighet Ongen blei født inn i.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar