Han levde sitt liv på jorden i spennet mellom to bål.
Ved det siste bålet var det ingen hyrder eller engler, bare Guds lam som føres bort, og Maria som forteller.
Hun er fortvilet, og anklager seg selv. Hun tenker på den natta han ble født. De hadde bare ei krybbe til ham. Hyrder kom og fortalte om englene. Hun hadde aldri glemt det som de sa om ham.
Hviskende forteller hun meg om møtet med engelen Gabriel - hun hadde ikke sagt det til så mange!
Hun forteller om Simeon, som møtte dem i tempelet, og det han sa om barnet, og om sverdet.
Det er ikke første gang noen har prøvd å ta ham. Hun forteller om de fine mennene østfra, og om gavene. De fikk god bruk for gullet. Hun gråter ved tanken på myrrha og røkelse.
Josef vekket henne plutselig natta etter. Han var en mann for drømmer, den gode Josef!
Hun minnes hvordan han bestemte seg for å gifte seg med henne, og ble en god mann og far. Men nå sa Gud i drømmen at de måtte skynde seg til Egypt. Hun stolte på Josef, og pakka det nødvendigste.
Yahve sørget for dem i Egypt, helt til Josef en dag kom og sa at kongen var død.
- Så fikk vi høre at kongens sønn hadde tatt over, så vi dro nordover til Nasaret. Det var greit. Ryktene om det tvilsomme farskapet hadde stilna.
Men hva skal det bli med ham nå?
Har hun gjort noe galt?
Blir dette hans siste natt?
Maria gråter. Han var alltid så sta - som den gangen i templet.
Jeg prøver å trøste henne. Hun er et eksempel og en støtte for oss andre kvinner - i tillit, lydighet, tro og tjeneste.
Sa hun ikke ja til å bli Guds mor til tross for at hun som enslig mor ville risikere steining?
Har hun ikke tatt seg av Jesus og oppdratt ham til å bli den han er?
Var det ikke hun som fortalte Jesus om krisen med vinen, den gangen i bryllupet?
Hun trodde på ham, og oppmuntret ham før noen andre.
Og hun har fulgt ham og støttet ham - helt hit!
Jeg kjenner på Marias sorg og smerte. Og takker ham for det eksempelet hun er - i lydighet, tro og tillit.
