Kalkunen smakte godt, den! Med frukt-og nøtte-fyll og ditto saus tilsatt diverse krydder.
Uten å skryte lurer jeg på om jeg er et eksempel på at der det er hjerterom, er det husrom. Inklusive meg selv var vi 10 som spiste middag i et rom på omtrent halvparten av 45 kvadratmeter, og der blei også maten laga. Det meste av oppvasken må stå til i morgen - varmtvannstanken gikk snart tom. Men jeg koser meg når jeg kan lage istand til gjester, privat også, selv om jeg kan stresse litt når jeg ikke vet hvor jeg skal sette ting fra meg. Denne gleden er vel noe av motivasjonen for å være på Sandom, også. Og her er vi bevisste på gjenbruk: Bunnen til iskaka var laga av kokosbunnen jeg mislyktes med her om dagen! De kakene er forresten i boks, rettere sagt: fryseboks. I dag hjalp Atsuko til med å lage delfiakaker, så nå er det bare det glutenfrie bakverket til nyttårsretreaten som står igjen.
Det er moro å se hvordan Atsuko fryder seg over snøen, stjernehimmelen, og katten Ignatius, for å nevne noe!
Vi kunne forresten ikke sitte i ro lenge etter husfolkmiddagen( for oss som jobber her, med familier): Gjeling-ljomen hadde sin faste julekonsert i Garmo kirke. Da skal en være tidlig ute for å få sitteplass! Vi havna bakerst på orgelgalleriet, ikke mye å se, men til gjengjeld praktfull lyd! Ei vakker avslutning på dagen, og ei understrekning av hvor vi er nå.
Til ære for Atsuko hadde vi tidebønn på engelsk i Veslekapellet idag.
Det var da jeg måtte stoppe opp - hvor er den indre juleforberedelsen i forhold til kakebakinga og alt det andre?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar