onsdag, februar 16, 2022

På fjelltur med Jesus

Disipler i ferd med å bygge gapahuk?

 Det er ikke for å starte noen teologisk diskusjon, jeg bare undres. Og jeg blir merkelig glad når jeg gjør det: 

Kanskje Jesus rett og slett tok vennene med seg opp i fjellet for å be, som han likte å gjøre? 

Kanskje han heller ikke visste om stevnemøtet med Moses og Elia, eller skyen, eller stemmen til Gud, hans Far, som ga ham aksept og kjærlighet?

Jeg liker å tenke at dette kanskje var en god overraskelse for Jesus også. For en kan få mange gode overraskelser når en ber - gode opplevelser av nærvær, som det ikke er lett å sette ord på!

Jeg blir glad nå jeg får vite at hans himmelske far ga sin sønn på jorda en skikkelig klem og et synlig og hørbart håndtrykk, før alt det skjedde som han hadde kommet hit for. Han trengte det helt sikkert, selv om han var Guds Sønn! Noen tøffe dager lå foran ham.

I vår tradisjon tenker vi muligens mer på Jesus som Gud enn som menneske. Ord som at  han vokste i visdom og alder, eller at han lærte lydighet av det han led, har kanskje ikke blitt prekt noe særlig over?

Det ser ikke ut som om Jesus var et supermenneske som hadde det best alene. Peter, Jakob og Johannes var jo med ham titt og ofte, til og med i den verste kampen siste kveld, da de typisk nok sovnet. Var det bare for at de skulle bli trent opp?

 Jesus viste også takknemlighet overfor små tegn på hengivenhet, som å få føtter og hode salvet med olje. Og han var nok glad for å få gå til Martas dekkede bord og få omsorg i et hjem. Ikke minst trengte han å snakke med og lytte til Faren, gjerne ute, og i fjellet!

Så på Kristi Forklarelsesdag er jeg med Jesus på fjelltur i fantasien, ser, og undres, og takker.

Og kanskje tar vi en tur på ordentlig også, bare vi to, som vi ofte gjør?

Tekst: Lukas 9,28-36





Ingen kommentarer: